Symaskin fra helvete

Bildene er fra forrige 50/60-tallsfest vi var p....i 2015.

For en uke siden ramla det inn en invitasjon til 50-rs-lag. Jubilanten vet ikke om denne festen selv, s jeg velger ikke publisere denne bloggen fr etter festen. Har funnet ut at det er fullt mulig lagre en pbegynt blogg, nemlig :) Man lrer stadig noe nytt i denne blogge-verden.

Men alts, tema for festen er da 50-tallet. Supert tenkte jeg. Har jo antrekket liggende klart. Fantastisk :) Men i 2015 var jeg "frisk". Nja, jeg var i hvertfall tilsynelatende frisk. Og aktiv. Ikke minst veldig aktiv ja. Tempo tempo tempo!!! N, etter ha vrt sykemeldt noen mneder, s har noe skjedd med kroppen, snn rent fysisk, og veldig synlig. Jeg hadde mine ekle mistanker og fant frem antrekket umiddelbart. Det er jo egentlig helt penbart: Se p den figuren og den kjolen? Legg 15 kg p figuren og ........... Glidelsen stoppa midt p ryggen! Det var bare innse at her mtte det anskaffes nytt antrekk.

Jeg er relativt praktisk anlagt og er ganske kreativ, s dette kunne jeg vel fikse helt selv? Frst skte jeg p nett for finne stoff som jeg kunne assosiere med jubilanten. Han er langt over middels interessert i gamle mopeder. Veteran mopeder og aller helst av typen Tempo. Det mtte da finnes noe sy-selv-stoff med moped? Nei, det gjorde det ikke, i hvert fall ikke det jeg kunne finne. S ramla jeg tilslutt over siden til #cottonTrends og Halleluja, bestill meterlengder med stoff med motiv av egne bilder. Lykke :) Inn p jubilantens FB-side og last ned profilbilde. Designe i vei. Det tok i underkant av 1 uke, s kom det i posten. Det var alts i gr (5/9)

 

Selvdesignet stoff fra CottonTrends

Ideen til hvordan kjolen skulle se ut hadde jeg allerede i hodet. Men det er n en ting hva man har i hodet og ofte noe helt annet hva sluttresultatet blir. Den frste feilen jeg hadde gjort: Bestilt for lite stoff. S allerede fr jeg fikk satt saksa i jubilanten, mtte jeg tenke nytt. Jeg leta i skuffer og skap p jakt etter supplerende stoff. Jepp, en stoff-rull fra en annen kreativ periode dukket frem. S var det tenke nytt design.

Klippingen gikk snn nesten helt greit. Tok det p frihnd og gangsyn. Brukte den gamle kjolen som en mal + noen cm! S fant jeg frem symaskinen for sette sammen hele herligheten. Denne maskinen bruker jeg snn ca hvert 3 r. Det er mange gode grunner til det, men frst og fremst fordi den ser ut til hate meg! Det er ikke bare denne symaskinen som hater meg. ALLE symaskiner hater meg! Og flelsen er gjensidig. S hvorfor i alle dager har jeg et slikt maskineri stende? Jo, fordi det gjerne er snn at hvis noen er flinke til noe, f.eks sy, og finner glede ved det, s nsker man at andre skal fle den samme gleden. Ikke sant? Jeg har en aldeles fantastisk svigermor. Hun gjr alle svigermor-vitser til stor skam. Hun er ogs utdannet syerske og har jobbet med stoff-relaterte yrker i hele sitt liv. S hun syntes selvflgelig det var en god plan kjpe symaskin til meg. Jeg elsker min svigermor, misforst meg rett, men n gang ca hvert 3 r, s hater jeg henne!

S hvorfor utsetter jeg meg selv og symaskinen for dette gang p gang? Jo fordi det skjer hvert 3 r. Det er lange pauser. En ting jeg sliter ekstremt mye med for tiden, som flge av sykdom og behandling, er hukommelsen. Jeg glemmer! Og jeg er spesielt flink til glemme det negative. I tillegg er jeg sta og evig optimist. Derfor blir denne kombinasjonen: Det kan vel ikke vre s vanskelig, jeg har sikkert blitt bde flinkere og mer tlmodig enn for 3 r siden.

Det er feil! Jeg beviser det gang p gang. Likevel tar jeg den forhatte maskinen frem i lyset og gir den en sjanse til.

Symaskin fra helvete! 

Alt som kan g feil i denne prosessen, gr feil. Det er et under at den ikke rk ut av vinduet nr trden ryk for 4 gang. Eller undertrden som tok slutt nr det endelig hadde blitt litt fart i sakene. Eller hver gang som stoffet krllet seg og det ble rynker der det ikke skulle vre rynker. For ikke snakke om alle gangene den kjrte slalm helt utenfor min kontroll!  

Jeg brukte hele dagen p dette prosjektet. Jeg har litt vanskelig for avslutte et prosjekt fr det er helt ferdig. Men jeg kom i ml. Sluttresultatet ble ikke helt snn jeg hadde tenkt.....ganske langt fra egentlig. Men jeg gjennomfrte. Kjolen er ferdig. Jeg kommer ALDRI til la noen med sy-ferdigheter f studere mesterverket. Min kjre svigermor hadde nok ftt pustevanskeligheter og hjertestans om hun hadde sett det. Derfor fr hun kun se bilde, tatt p avstand. 

Mitt strste, og eneste, hp for den aktuelle festkvelden, er at smmene holder!

En fantastisk kveld i godt selskap er oversttt og smmene holdt :) Kjolen fikk relativt mye oppmerksomhet og jubilanten klarte nesten ikke holde fingra vekk fra den. S derfor gjorde jeg det eneste rette nr jeg lot kjolen bli igjen.

Han psto at den skal benyttes p neste moped-tur :)

Gratulerer s mye med dagen, Trond. Og tusen takk for at vi ble invitert Magadutti

 

Vi blogges

Laila

 

 

 

 

 

Rdyrjakt-fra sidelinjen-BILDER

Hvem hadde vel trodd at jeg skulle st, uten puste, full av spenning og adrenalin susende gjennom rene....p rdyr-jakt?

Men joda, n har det skjedd.

For ta det fra begynnelsen: Jeg har alltid spist - og likt - elgkjtt. Men rdyrkjtt klarte jeg ikke svelge unna fr 2004. Du vet, den klassiske tanken p at man satte tenna i Bambi. Stakkars liten. N har jeg vel nevnt ,utallige ganger, at KjreSten min er en ivrig jeger? I flere r ga han bort rdyrkjtt da madammen nektet spise det. I 2004 bestemte jeg meg for prve igjen. Forskte ikke tenke p Bambi. Masse Bamb.....eh....rdyrkjtt blanda i ei gryte med masse annet spisbart. Det gikk bra. Det gikk faktisk strlende. I dag er nok jeg mer glad i rdyrkjtt enn det KjreSten min er. Hehe.

Av 3 snner, s har det bare vrt yngste poden som virkelig har tatt etter sin far nr det gjelder interessen for jakt. I 2015 var han endelig gammel nok til ta jegerprven. Jeg ble med ham p det. Ikke ndvendigvis fordi jeg noen gang kom til skyte et dyr, men for lre litt og som sttte for poden. Vi satt p kveldene leste pensum p samme niv. hehe. Den 12 mai 2015 besto vi prven, begge to, p frste forsk. Far i huset var litt over middels fornyd med innsatsen.

I r, 2017, er poden blitt gammel nok til selv bre brsa. Han har vrt p skytebanen med sin far og bestefar. Skyteprven ble besttt med glans. Og da ble vi alle sammen stolte igjen. Jeg har ikke vrt med der. For i tillegg til at jeg ikke har noe brennende nske om skyte selv, s er jeg skuddredd. Jeg er lettskremt som bare det. Mine stakkars barn har vel aldri ftt ha ballonger p bursdagene sine engang. hehe.

Denne helgen har vi vrt p hytta. Vi har vrt ute sett etter rdyr hver dag, bde med og uten hund. P fredagen gikk vi til et sted det stort sett alltid var rdyr. Jeg klatra opp i jakttrnet med fullada kamera. Far og snn listet seg rundt med hver sin rifle. Det var ganske spesielt se p. Min lille snn, som n er 1/2 meter`n hyere enn sin mor, i full jaktutrustning, med rifla p ryggen. Jss, han er jo nesten voksen! Hvor har tida blitt av???

Jeg sitter trygt og godt og flger med. S ser vi rdyra. 4 stk faktisk. Poden har oppdaget dem. Han mottar instrukser fra far. Jeg skyter helt vilt - med kamera. Gurimalla s spennende. Guttungen sniker seg frem noen meter. S ned i knestende for deretter le seg frem p magen.

kjre mammahjerte, s spennende. Jeg fr se min lille gutts frste jakt. Centimeter for centimeter.....nrmere og nrmere....  Jeg glemmer puste...gutten legger seg i posisjon. Jeg er litt usikker p adrenalin-nivet hans, men mitt var faretruende hyt p dette tidspunktet. Jeg ser at han kommuniserer med sin far. Gutten ligger stille, sikter inn........og der sprang alle fire dyra til skogs!

Selv om det ikke ble avfyrt skudd s var dette det mest spennende jeg har vrt med p i jakt-sammenheng. Og som vi lrte p kurset: Man skal aldri angre p et skudd som ikke ble avfyrt. Poden flte ikke at skuddhold og vinkel var riktig og skjt ikke. Er det rart at mammahjertet svulmet?

VIL DU IKKE SE BILDER AV DDT DYR, BR DU SLUTTE LESE N!

Sndag formiddag var vi ute igjen, p samme sted. Vi s fort 2 rdyr. Samme prosedyre. Poden sniker seg innp. Mor er ls i avtrekkeren og knipser bilder frenetisk. Det rdyret som er p skuddhold er i feil vinkel. Vi venter og venter. Poden sniker seg lydlst nrmere.

 

Jeg kjenner igjen adrenalinet som farer gjennom kroppen i ekspressfart. Jeg ser dyret godt gjennom kameralinsa. Hllannuffen s vakker vettu. Kan ikke noe for det men Bambi ER vakker.

Dyret snur seg i en annen vinkel, poden sikter, det smeller (Herregud han skjt???) Dyret gjr et byksende og er ute av synsfeltet. Traff han? Hva skjedde? Jeg ble s forfjamset at kroppen ikke reagerte som normalt p skudd. Vanligvis kommer det da en udefinerbar lyd fra meg som gjerne skremmer folk mer enn et rifleskudd. Hehe.

Vi beveger oss mot stedet der dyret hadde vrt. Blodspor. kjre vrs! Traff han?? Vi flger blodsporet i ca 25 meter. Der ligger det. Perfekt skudd. Og det er her alle rare tanker angriper meg da vettu. Mammahjertet er s stolt av poden at det ikke finnes grenser. Samtidig som jeg stryker Bambi over kinnet og sier stakkars deg, s vakker. Helt tullete, og jeg vet det, men snn er jeg alts skrudd sammen. Som sagt var det et perfekt skudd og lidelsene til Bambi var minimale.

 

Jeg vet, eller i hvert fall er ganske sikker, p at jeg aldri kommer til klare skyte et dyr. Men jeg har ingen problemer med se p at andre gjr det. Og jeg forstr godt gleden ved jakte. Jeg forstr nytten ved jakte. I motsetning til hva mange tydeligvis tror, s gror ikke kjtt p trr eller i frysedisken p Kiwi. Det er ikke mye som fr poden bort fra PC`ens makt, men g i skogen, frisk luft, p jakt klarer den oppgaven. Bare det burde vre nok til elske jakt.

P kvelden ser jeg gjennom alle bildene. Jeg er s stolt s stolt. Far er ogs stolt. Og poden selv? Jepp, veldig stolt. Men til tross for at man er s stolt s kvir man seg for dele yeblikket med resten av verden. Jeg mener, alle deler de stolte yeblikka p FB? Har man bildilla s deles det villig vekk. Eller strikkedilla og endelig ferdig med et prosjekt. Eller de som er flinke til tegne, male eller hva de n mtte vre flinke til, s deles stoltheten p FB. Men jaktbilder fr ofte en og annen krass kommentar, noen hatske og sinte. Man fr kjeft for at man deler bilder av dde dyr. Jeg har sett det og jeg forstr det ikke? Familiemedlemmer som bryter kontakten fordi de har forskjellige syn p jakt? Hvorfor skal man ikke f dele noe som er s naturlig? Og ikke minst, noe som gjr oss s stolte? Vi prater litt rundt dette og poden tar selv avgjrelsen (og det sier litt om hvor stolt han er) Legg det ut! Vi gjr det, litt snn med hjertet i halsen. Finner frem det minst blodige bildet og publiserer. Hper, for podens skyld, at alle nett-troll finner scrolle-funksjonen. Heldigvis er det bare positiv respons og masse gratulasjoner.

Det vre med p jakt med kamera gir meg stor glede. I det hele tatt ta bilder ute i naturen gir meg glede. Nr jeg kan f kombinere vre sammen med familien og det ta bilder, kjenne p mammastoltheten ...... Det kan faktisk ikke bli bedre.

Du kan f mene akkurat det du vil om jakt, men nett-troll-kommentarer er ikke velkomne p min blogg. Jeg skriver om mitt liv, mine interesser og mine gleder. Gled deg sammen med meg eller les noen andres blogg.

Adrian, jeg er veldig stolt av deg. Du tok kloke avgjrelser, helt etter boka. Jeg er s glad for at jeg fikk ta del i ditt frste rdyrfall.

Snart begynner elgjakta. Jeg lader kamera, med ekstra batteri p lomma. Trinse (Elghund) ligger i hardtrening og er skikkelig gira. Jeg hper jeg fr noen fine bilder av skogens konge, dd eller levende. Gleder meg. 

nsker dere en fortsatt fin hst - og alle jegere med brse eller kamera nskes god jakt.

Vi blogges

Laila

#jakt #rdyr

 

 

DEN STORE HUSJAKTEN

 

For ca 1 r siden begynte vi snakke om det. For ca 6 mndr siden begynte vi serist g p boligjakt. I dag bor vi i en enebolig, relativt landlig til, men med naboer p alle kanter. Huset har blitt for stort! Alts, ikke det at huset har vokst, men etter at de to eldste har flyttet ut s har vi rett og slett for mange rom. Hvor jlete er det ikke at strikketyet mitt har eget rom liksom? Eller at KjreSten min har eget rom til alt jaktutstyr? Luxus tenker du kanskje? Mulig det er det, men serist! Det skal holdes i orden ogs.

Yngstemann er blitt 16 r s det er ikke mange ra til han forlater redet. Og da vil huset virkelig bli for stort. Derfor har vi tenkt som s at tiden er kommet n. Flytte til et mindre hus som er lett holde i orden. Vi trenger ikke 3 etasjer, 4 soverom og alt for mye lagringsplass. h, kjre vrs, lagringsplass????  Vi har s mye lagringsplass og det er like fullt overalt! Gurimalla som jeg gruer meg til begynne rydde!!!! Vi har bodd her siden 1999. Barna har vokst opp her. Her i huset har vi s mange minner. Men minnene tar vi med oss s det gr nok bra. Resten av lageret aner jeg ikke hva vi skal gjre med. Fr litt snn smerte av kaste ting - det kunne jo hende vi fikk bruk for det? Kjekt ha vettu :)

S var det selve prosessen med finne riktig hus p riktig plass. Skulle tro det ville bli enkelt da vi har noenlunde samme kriterier.

Jeg nsker meg:

-avskilt TV-stue. nsker ikke mblere stua etter hvor TV`n befinner seg.

-Separat gjeste-toalett. Ikke alltid like stas vise frem hva vi har i av personlige remedier

-og alle kvinners drm: Walk in closet. Trenger ingen forklaring!

-vaskerom. Et separat sdan. Lei av trkke over en haug med skittenty fr jeg gr i dusjen.

KjreSten min har ogs noen nsker, i tillegg til at han er enig i mine (selvflgelig):

-Egen inngang utenifra til vaskerommet.

-garasje. Og DEN br vre stor - eller i hvert fall ha mulighet til bygge stor garasje.

-flat tomt! Pr i dag bor vi p skrtomt. Vi blir ikke yngre og flat tomt er nok lettere holde i orden.

Poden er ikke s kravstor:

-Bra nett!!!!

Beliggenheten er han ikke s nye p, bare det ikke er langt ute i ingenmannsland :)

Vi har vurdert ALT. Helt fra tomter og bygge selv p byggefelt til stort smbruk (nesten i ingenmannsland). Vi vil bo landlig, men det br ikke vre for langt til sentrum. Naboer er fint, men ikke for mange og ikke for tett p. Tomte-strrelse ikke under 1 ml. Helst 3 :)

S da skulle vel saken vre grei? Vi vet hva vil ha s da er det bare lpe kjpe? Sukk.

Jeg er imponert over fotografene som eiendomsmeglerne benytter. Mistenker at de i noen tilfeller kryper INN i kjkkenskap for f s vid vinkel som mulig. Og hvordan de klarer trylle bort hovedveien som egentlig ligger p trappa til boligen. Eller de som faktisk klarer fjerne hele jernbanen som nrmest krysser tomta. Hvordan fr de det til? Imponert er jeg i hvert fall. Det har blitt noen bomturer pga det.

Vi har ogs sett p hus som har falt i smak. Hvis halvparten av nskene vre er oppfylt, s har det vrt aktuelt hive seg p budrunden. Og 2 ganger har det skjedd, at huset er solgt, trukket fra Finn.no, FR budrunde. Da har det vrt flere enn oss som fant huset interessant og gjorde privat avtale.

Her om dagen gjorde vi et nytt forsk p visning. Der fant vi ikke mye feil, gitt. Det manglet riktignok STOR garasje, men det fantes en liten en :) Og Walk in closet var det heller ikke. Men kjre vrs, det var da skap-plass nok. Vi er veldig glade i benytte stampen vi da, det var det ikke der, men jss, det var jo badebasseng og utedusj. Kan alltids f plass til en stamp ogs :) Se her bare rant bonusene p :) God nok plass til at hundene kunne f egen ute-avdeling ogs. Jorde p den ene siden, skog p 2 sider og nabo p den siste siden. Innafor :) 7 minutter til sentrum.

21/9 S n sitter jeg her biter negler. Skjelven i knea og tom i huet. Vi har lagt inn bud!!!!!! Kjenner hjertebanken. Dette er s spennende som det kan f blitt. Klokka gr s usigelig sakte....tikk takk tikk takk.....Fristen nrmer seg.......

Klokken ble 12:00. Sms fra megler: Bud avsltt. Sukk. Vi visste jo at det ville komme, for vi la oss laaaangt under prisantydning. S da legger vi inn et hyere bud og ny runde med neglebiting, kneskjelving og enda tommere i huet ! 2 timers frist..... tikk takk tikk takk.......

Jeg er litt optimist og liker planlegge i god tid (leste du 39-rs-krisa?) s jeg er i full gang med mblere, male og tapetsere i det nye huset....oppe i hodet mitt alts.

Klokken 14:00 Det kom motbud fra selger !! Kjre vrs. De la seg 50.000 over vrt absolutte tak. Alts, i denne sammenheng er 50.000 smpenger. Men KjreSten min og jeg er litt over middels sta, s her skulle ikke grenser krysses nei. Vi formidler dette videre. Avviser motbud. Legger inn nytt bud p vr maxgrense. Frist 14:45.

Ny runde med neglebiting 😢 Dette er faktisk tortur! 

Kl 14:45 VI FIKK DET 👍😊

Flelsen man da sitter med er litt uvirkelig. Man er litt lamma, bde i hode og kropp. Vi skal flytte. Gurimalla 😂

Onsdag 27/9 Mte hos megler. Vi signerer kontrakt. Skummelt. 

Vi flytter i januar. Da har vi 3 mneder p rydde og kaste. Ser at vi gr en spennende tid i mte 😊

Og like spennende vil det vel bli nr vi omsider, og forhpentligvis, vil motta bud p vrt eget hus? 

Husjakt er spennende, uten tvil. Lykke til, alle der ute, som er p husjakt 👍

Vi blogges 😊

Laila

 

 

Terapi i norsk natur - bilder

God morgen :)

Det hender at jeg og kajakken tar en tur p egenhnd. Det holder at jeg finner en liten vik og padler rundt etter sm skatter. Kamera er selvflgelig med :)

Nr vi reiste fra Svalbard s tenkte jeg, litt dystert, at all annen natur ville fremst som kjedelig og veldig "vanlig". Ingen magiske yeblikk. Men jeg tok feil. Magiske yeblikk fr du hvis du tar deg tid til se etter dem.

 

Fordelen med kajakk er at man kommer frem overalt....vel, nesten da :)

 

Det er enkelte ting man ikke drar uten :)

 

Mens jeg padlet rundt i vika fikk jeg plutselig se denne. Stakkars liten, noen har glemt den bort.

Tenkte for meg selv at det hadde vrt gy ha en foto-serie med glemte bter......

 

Kajakk VS sunket bt. Mye rart man fr seg til gjre nr man er alene :)

Det vre ute i naturen, helt for seg selv, gir rom for mange tanker. Terapi for sjelen.

Man hrer vinden suse, det skvulper i vannkanten og fuglene kvitrer.....

 

Og tenke seg til...jeg fant enda en glemt bt................

 

...........og enda en :) Denne var "skikkelig" glemt.

 

Og en liten bit inne i skogen var det jaggu en til :)

Slike funn er som magi for en med fotodilla :)

 

Snne korte turer, helt for meg selv, med kamera og nistepakke, med eller uten kajakk....Det er magi hvis man tillater det vre det.

 

nsker deg en magisk sndag :)

Vil du se mer bilder? Flg meg gjerne p Instagram lerw73

Vi blogges :)

Laila

#bt #foto #terapi

 

 

 

 

 

Jada, vi klarte det, min MC og jeg.

Dette innlegget handler kun om min opplevelse med ha Morbus Chron (MC) og tankene man gjr seg i en heller uvant situasjon.

Jeg er ingen tankeleser og har ingen formening om hva andre tenker i gitte situasjoner. Men jeg har full kontroll p mine egne tanker og jeg mistenker at de er litt annerledes enn hva mitt reiseflge tenkte p.

Jeg er medlem p en FB-side for alle som har, eller er i familie med, noen med en eller flere "magediagnoser" #IBD Inflamatorisk tarmbetennelse. Etter endt, vellykket, Svalbard-opphold, la jeg ut et innlegg og det fikk mye positiv respons. Det er dette innlegget jeg n skal dele.

JADA 👍 VI KLARTE DET, MIN MC OG JEG.
Har jeg MC og fler at livet er noe, bokstavelig talt, dritt?
Det har jeg.
Fler jeg meg bde lat og fet nr "orker ikke, gidder ikke, la meg vre"-flelsen er den som dominerer tilvrelsen?
Ja, snn har jeg det.
Er livet mitt preget av "desperat-blikk-etter-nrmeste-wc-i-tilfelle-krise" uansett hvor jeg er?
Jepp, der har vi meg igjen 😂

Er du medlem p denne siden s antar jeg at du, eller noen av dine nrmeste, har tilsvarende hverdagsflelser. Derfor skal min hverdag ikke legges ut n. Det jeg derimot vil dele med dere (hvis dere orker lese til slutten) er hva jeg og min faste flgesvenn, MC, har gjennomfrt.

Vi har vrt p tur. Jepp, og ikke p hvilken som helst tur i nabolaget. Neida, vi dro likegodt til Svalbard (fra stfold). 
Jaha, og hva er s det store med det? Mange reiser f.eks til syden og har like store hverdagsutfordringer som meg.
Men min MC og jeg pakka likegodt skipssekken og la ut p en 4 dagers kajakk-ekspedisjon i villmarken!

Sammen med oss var min ektemann og 10 personer jeg overhode ikke kjenner. 
Ser du det for deg? Ikke? OK, jeg skal forske beskrive det:
Svalbard er kaldt, selv i august. 
Frst tar man p truse og overdel i ull. S tar man p 2 sett superunderty, fleecegenser og ullgenser. S er det p med vindtett/vanntett bukse/jakke. Og s jobber man febrilsk med komme inn i trrdrakten. (Man kler hverken av eller p seg p 2 min for si det snn. ) denne trrdrakten blir nrmest hermetisk lukket. P med votter, lue og skjerf. Man kan brtt f assosiasjoner til Michelin-gubben 😂


Denne velpolstra og hermetisk lukkede figuren skal da, grasist og elegant, entre en kajakk. Nr den oppgaven er utfrt, s angrer man ikke og vil ut igjen med det frste. Da venter man til neste destinasjon er ndd! I et annet forum ville jeg n ha utbrodert alle de helt faaaantastiske naturopplevelsene underveis. Men i stedet er det de indre organer som n skal ut i rampelyset 😂
Alts, fikk dere med dere at kroppen var hermetisk lukket inne?
Etter 2-3 timer med ganske tffe fysiske bevegelser fra hofte og opp...(det var litt mer enn sm krusninger p vannoverflaten) ... bevegelser som, kremt, fremprovoserer de naturligste utslipp. Og de utslippa har man ingen kontroll p i vr situasjon. 
Nja, destinasjon er ndd og trrrdrakten skal av, i ei klynge p 12 (10 ukjente) Og DEN flelsen nr man drar i glidelsen (som sitter relativt tett opptil snyteskaftet) og 2-3 timers naturlig odr slippes fri 🙈🙉🙊 
P de etterfulgte mletappene s gikk jeg litt utenfor gruppen fr jeg slapp odren ut i friheten 😂

Vi skulle overnatte i telt, i villmarken, p steppene p Svalbard. Ikke fikk vi g langt fra camp pga isbjrn-fare. Do-omrder ble pekt ut. Vi fikk alle tildelt en brdpose som inneholdt 1 dorull, antibac og fyrstikker. 
Sikkert mange av dere som er vane med ferdes i villmarken og forstr dette umiddelbart. Jeg er ikke vane med den slags "sanitr-forhold" og etterspurte bruksanvisning.
1:fjern en litt stor Stein fra bakken.
2:fyll hullet etter steinen med avf
3: trk deg og legg papiret til siden
4: legg steinen tilbake
5: sett fyr p papiret- vi etterlater ikke spor i naturen, gjr vi vel???


De som har funnet p dette geniale sanitr-opplegget vet IKKE hva som skjer nr MC er p naturbesk. Tenn fyr p??
Alts, for det frste s blste det "nordavind fra alle kanter" og for det andre s var papiret langt fra trt. 
Antibac inneholder 70% sprit. Sprit brenner. Problem lst. Gratis tips til dere som nsker det 👍
Alt lste seg. Men det var en barriere. Et langt skritt utenfor komfortsonen. Men MC og jeg ( og halve dorullen til ektemannen) klarte det 👍
Og s var det nattesvnen. 
Punkt 1: sl opp telt i ytterkant av alle andre, med teltpningen nrmest "sanitr-anlegget"
Punkt 2: pse at teltsnorer og plugger ikke hindrer fri spurt til omtalte anlegg.
Punkt 3: ikke snu deg rundt 5 ganger i soveposen. (Nr MC vkner fr meg og glidelsen befinner seg et eller annet sted bak p ryggen- panikk) 
Men vi klarte det- MC og jeg 😍

 

Verdens vakreste sanitranlegg

Nr man egentlig kan sove 14 timer i dgnet og ellers gjre minst mulig, kan en slik tur by p uante utfordringer. F.eks "isbjrnvakt" Joda, alle mtte g 1 time hver, p natten, som isbjrnvakt. Nr man vanligvis bruker 2 timer p morningen til f begge ya til vre pne-samtidig- er det tft at man har 5 min fra drmmeland, til ha ansvaret for at 11 mennesker ikke skal bli bjrnemat. Men MC og jeg fiksa det ogs. Fordelen var at det var dagslys hele dgnet.

Etter 4 dgn oppdaget jeg at mine turkamerater ogs lukta dritt. Alle lengtet etter en dusj og litt andre sanitr-forhold. Jeg var i godt selskap 😂
I forkant av turen var bde jeg, min MC og alle i min omgangskrets litt skeptiske til dette opplegget. 
Men vet dere hva? VI KLARTE DET, MIN MC OG JEG 👍
Jeg er stolt av oss 😍 

Mitt lille hp er at hvis DU egentlig har lyst p et dgn, eller mer, ute i naturen ,men bare ser begrensninger og utfordringer.... ja, det kan g dritt. Nei, du orker ikke, klarer ikke, gidder ikke.... prv! 
Etter hjemkomst sov jeg i nesten 2 dgn og var totalt utslitt. Men hva sitter jeg igjen med n i ettertid?
MESTRINGSFLELSE 👍 og ikke minst en fantastisk naturopplevelse.
Gleder meg til mte deg og din MC p neste telt-tur 👍
 

Det viktigste legger man p toppen :)

En, for meg, hysterisk morsom greie var at jeg sendte dette innlegget til min far. Han begynte lese, men kunne ikke helt skjnne at jeg hadde kjrt MC til Svalbard :) Han er jo st ogs da, min far

   Ja, jeg kjrer MC (Profilbilde fra FB) Det har en helt egen historie: Les 39-rs-krisa :)

PS: Om du vil vite nr, hva og hvorfor vi endte opp med reise til Svalbard, kan du lese den historien i "Kjrstetur - Del 1-5" her p bloggen min.

Vi blogges :)

Laila

#Morbus Chron #kajakk  #Svalbard

 

 

KJRSTETUR-DEL 5 -Kajakktur

Foto: Sofi Wennstig, en av vre fantastiske guider :)

Kajakk-tur p Svalbard. En opplevelse for livet.

Endelig er vi i gang :) Alle som skulle med p turen mttes for frste gang. Det var en del instrukser som skulle deles ut. Og vi skulle pakke kajakkene. Dette var litt nytt for oss da. Ingen flgebt her nei :) Hehe. Vi fikk utdelt det ndvendigste av proviant. Nr vi var ferdige var vi litt usikre p om kajakken ville holde seg flytende :) Ojameg, den ble tung!!!!

Vi var 12 mennesker som skulle p denne turen inkl 3 guider. Her ble det snakket dansk, svensk, tysk, engelsk og russisk i en salig blanding. Vi er ikke s sterke i engelsken vi da, men man kommer langt med tegnsprk :)

Instruksene som ble delt ut var enkle og logiske: Hold dere samlet. Ikke g utenfor camp uten guide. Ser dere isbjrn s skal guide varsles FR dere tar selfie! Ikke forsple naturen, all sppel tar vi med oss.

 

Kajakkene ble fraktet til en bt og brt om bord. Nevnte jeg tungt?? Tror vr var den tyngste :) Hallo! Vi er amatrer og jeg var livredd for fryse, s klr var pakket med s det skulle holde :)

Om bord p bten hang denne tavla. 7 isbjrner var blitt sett. Stakkars KjreSten min, sjansen for oppleve isbjrn var nok ikke s stor.

Vi fikk sett skyggen av en knlhval p turen da :)

 

Reprise: Seeeeee s vakkert a ???? hhhh.......

 

Vi fikk vre med om en ganske spesiell opplevelse. Sysselmannen p Svalbard skulle ha velse p "vr" bt.

 

De er ganske tffe de folka der alts :)

 

Tja, ser jo rimelig avslappet ut da :)

 

Mye spennende p land ogs :) Gammel bt? Ups, m dokumenteres :)

 

Dette fjellet var utrolig spesielt.

 

Vakkert? Ikke sant?

 

Foto: Ukjent. Men bildet er av oss da. Er vi turister s er vi turister. Unnskyld, kan du ta et bilde av oss?

Jeg mtte jo holde meg p dekk vettu. For TENK (igjen) om jeg gikk glipp av noe? Katastrofe!

 

Og se der ja. Hadde jeg gjort som de andre og gtt inn p bten, s hadde jeg aldri ftt sett denne regnbuen.

 

Vi har kommet til dagens ml. Pyramiden, russisk gruveby. Nevnte jeg noe om overvekt p disse kajakkene???

P Pyramiden skulle det settes opp camp. Det var en liten utfordring da det blste ganske friskt. Men vi hjalp hverandre og kom p plass.

 

Nam nam :( Men det er rart med det. Ute i friluft smaker ALT godt :)

 

Hele byen var en spkelsesby. Alt var forlatt. De eneste som s ut til trives her var mkene. Og de hadde okkupert alle boliger utvendig.

 

Mkene hadde bygget reir i alle vinduskarmene. Litt spesielt?

 

Hva glor du p liksom? hehe.

 

Ogs de store murbygningene hadde blitt omvandlet til fuglehus.

 

Og alle mkene snudde rumpen til :) Hehe. det var n mest pga vinden det da.

 

Se s de det er. Men p en merkelig mte s var det vakkert likevel :)

Denne jernhunden hadde en litt spesiell historie. Dette er som sagt en gammel russisk gruveby. Og russerne er rare de. Nr man hadde arbeidet i gruvene i 1 r, s skulle man innvies. Da var man liksom blitt en del av teamet og man skulle igjennom en slags dp. Nykomlingen skulle da by de erfarne gruvearbeiderne p et festmltid med MASSE god drikke. Etter endt fest fikk den stakkars nykomlingen en vurdering p hvordan arrangementet hadde vrt. Hadde festen vrt veldig bra, fikk man en liten jernhund. Var festen nrmest en katastrofe, s ble jernhunden gedigen. Og s var det selvflgelig strrelser som "litt strre" og medium i mellom der. Men greia var at uansett strrelse p jernhunden man fikk, s skulle den slepes fra gruva og ned til kaia for s vippes ut i havet. Det var ganske langt fra gruva til kaia!  

 

Utsikten fra campen :)

 

Foto: Ukjent. Her lnes kamera ut villig vekk :)

 

S var det tid for legge ut p padletur. Vi befinner oss her i Billefjorden.

Kajakken er lastet full bde innvendig og utvendig. Men det gikk fint nyte utsikten likevel :)

 

Vi hadde relativt korte etapper. 6-8 km holder det for amatrer som oss. Men her var det ingen som hadde drlig tid og vi koste oss veldig.

 

Her slr vi camp for nest siste gang. Vi er ikke kresne med underlaget, er vi vel? Rett ned p stengrunn.

 

KjreSten min og jeg ruslet litt for oss selv nede ved vannet. Vi finner revespor...og spor etter reinsdyr.....og GURIMALLA!!! Er det isbjrn-spor??? Vi studerer sporet bde lenge og vel. KjreSten min var egentlig ikke i tvil om at vi hadde funnet fotspor etter en liten isbjrn. Kjre vrs, hvor spennende er ikke det da? Dokumenteres!

Litt andektige etter funnet bestemmer vi oss for vise det til de andre. Vi snur oss mot campen og begynner g. Etter bare noen f skritt tar det helt fyr i mannen min. Han hveser noe mellom fortenna mot meg og legger p sprang. Jeg kan ikke huske ha sett han springe s fort noen gang :)

Han setter kursen mot campen og henvender seg til sjefs-guiden "Polarbeer" sier han og peker forbi campen. Stakkars guiden satt kaffen i halsen og kom seg p bena i et vanvittig tempo.

Etter ndels venting og forsiktig sken, ble isbjrnene lokalisert.

 

Mor og to unger slo seg likegodt ned ca 300 meter fra vr camp. De hadde kommet for bli.

De valgte rett og slett overnatte her.

Leste dere KJRSTETUR DEL 1???? Der Irene pstr at ho fikk gsehud helt opp i hrrota? Vel, p dette tidspunktet skjnte jeg nyaktig hva ho mente. FOR EN OPPLEVELSE !!

Har du sett noe s nydelig?

 

Her tar jeg bilde av bakhodet til KjreSten min. Hvis du ser godt etter, s ser du noen hvite "dotter" langt der borte, ca 300 meter. KjreSten min mente at de var alt for langt unna. Jeg var dyyyypt uenig :) Nrme nok! Har bra linse :)

Hllannuffen vettu.

Jeg sto lenge beundret isbjrnene og kunne ha sttt der enda lenger. Men jeg fikk g opp p hyden se dem ved flere anledninger. Alle var mest glad p KjreSten min sin vegne. Han hadde jo uttrykt dette nsket fra frste dag.

Jeg har ikke nevnt det, men p denne turen var vi avskret fra resten av verden. 4 dgn uten nett!!! Det gikk helt fint frem til denne opplevelsen. Gurimalla som vi gledet oss til fortelle dette til de der hjemme.

 

 

Absolutt ingenting kunne toppe isbjrn-opplevelsen. Men det var likevel artig f besk av denne lille luringen. Han kom helt inn i campen vr, p jakt etter noe spiselig.

 

Ikke s bra bilde av reven, men jeg syntes kombinasjonen gevr og rev var, vel hmmmm, litt spesiell :)

Den var jo riktig st da :)

 

Foto: Sofi Wennstig,

Isbjnene l fortsatt p "plassen sin" nr vi forlot campen. Det var nesten litt vemodig dra derfra. Men vi mtte videre.

 

 

 

Vi padlet s nrme isbreen det var forsvarlig. Her fikk jeg fanget en liten kalving p bildet. Den var liten, ja, men du verden som den laga sty.

 

Det padle mellom isflak er ganske spesielt.

 

Foto: Sofi Wennstig,

Ser det ikke hrlig ut? Det var helt magisk skal jeg fortelle dere. Rett og slett MAGISK :)

Her slr vi leir for siste gang. Man fler seg ganske liten nr man ser p omgivelsene. Gurimalla, det er vakkert vettu :)

Foto: Ukjent....reiseflge. Det er jo hyggelig komme med p samme bilde da :)

 

Her gikk jeg bananas med kamera!!! REPRISE: Gurimalla.....osv

 

Dere skjnner hva jeg mener eller? Har du sett noe s vakkert??????

 

Selv om det er veldig begrenset med vegetasjon p Svalbard s dukker det opp noen fargeklatter her og der.

 

Ingen camp uten bl. Vi satt hele gjengen rundt blet, siste kvelden, og hadde det helt hrlig.

 

Dette er motiver JEG liker ta bilde av (Det har dere muligens skjnt?)

 

.......og dette er hva KjreSten min tar bilde av :)

 

Foto: Sofi Wennstig,

Er man p kjrstetur, s er man p kjrstetur :) Vi er litt ste da.

Her er vi klare for siste etappe fr "hjemreise"

Foto: Sofi Wennstig,

Litt over middels fornyde med egen prestasjon, for vi er tross alt nybegynnere i faget :)

 

 

Et lite sukk og seeee s vakkert fra foran i kajakken og et annet sukk fra bakerst i kajakken :)

 

Vi overlevde siste etappe ogs. Men det skal sies at det var et slit. Det var ekstremt hye blger. Kajakken foran oss s vi, s vi ikke, s vi, s vi ikke....De ble borte i blgene. Men vi klarte det :)

 

Vi var litt spente p hvordan vi og kajakkene skulle komme oss om bord p bten.....

Men dette hadde de gjort fr og hadde full kontroll :)

 

Stilig? Vi syntes ihverfall det :)

 

 

Et siste bilde av et vakkert fjell fr vi gikk om bord i bten.

For frste gang p hele turen, ga jeg litt beng i alt som het utsikt! Jeg plana ut p en benk ombord og var bare s sliten. Men kjre vrs, s lykkelig og stappfull av spektakulre opplevelser.

Tilbake i Longyearbyen ble det pakket ut av kajakkene i rekordfart, en tur innom hotellet for DUSJE (med store bokstaver ja) fr vi skulle ut spise middag med resten av reiseflget. Nr vi kommer ut etter middagen er dette synet som mter oss! Tenk at vi skulle f oppleve midnattssola ogs. Kan det bli bedre? 

 

Etter hjemkomst mtte jeg lage et bilde til KjreSten min. Skikkelig amatr p Photoshop, men han ble fornyd.

Dette har vrt en helt magisk reise for oss. Hper at du har kost deg litt med mange bilder og frre ord? Dere skjnner hvorfor Svalbard ikke kan beskrives med ord? Hvordan beskrive MAGI?

Ja, jeg har Morbus Chron, en usynlig sykdom. Men det er likevel mye man kan gjre hvis man bestemmer seg for det. I morgen kommer det et lite innlegg p hvordan Morbus og jeg taklet turen. Det er nemlig et kapittel for seg.

Jeg hper p forstelse for at jeg delte Kjrsteturen inn i flere innlegg. Tror nemlig dere hadde ftt litt overdose ellers :)

Jeg vil her ogs rette en STOR takk til guidene fra #svalbardwildlifeexpeditions. Mten de tok vare p vr sikkerhet var enestende, bde p vann og p land. De var srdeles hyggelige og lette omgs. At KjreSten min fikk sitt livs yeblikk er nok ikke deres fortjeneste, men mten de hndterte situasjonen p var eksemplarisk. Sikkerhet frst, selfie etterp. Jeg anbefaler dette selskapet p det aller varmeste :) En stor takk til resten av reiseflget ogs. En fantastisk hrlig gjeng.

Frister det med en tur til Svalbard???

Vi blogges i morgen :)

Laila

 

 

#Svalbard #polarbeer #isbjrn #kajakk #Billefjorden #svalbardwildlifeexpeditions

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

KJRSTETUR-Del 4 - endelig

 

Endelig avreise. Svalbard, her kommer vi :) Bilde nr 1 viser oss det frste glimtet av Svalbard, tatt fra flyet :) Gurimalla s vakkert. Kjente at forventningene kte betraktelig :)

Frste oppgave var finne riktig hotell Det viste seg ikke vre noe problem. De eneste forholda som var store, var naturen :) Ellers er det ganske sm forhold og distanser i Longyearbyen. Jeg har ikke tenkt opplyse dere om alle fakta om byen eller Svalbard generelt. Det m dere Google :)

Det viste seg brtt at her var det andre skikker enn det vi var vane med. Tfler :) Sexy brune tfler. Ikke mulig tre feil ben inni heller. Like god passform til begge fttene. Haha. Og det var ikke bare p hotellet det var sko-forbud. Det gjaldt stort sett overalt, bortsett fra kjpesenter :)

Nederst i Longyearbyen ligger dette fjellet. Jeg vet ikke hvor mange ganger vi var nedom der. Har du sett p maken? Jeg har ikke turt telle antall bilder heller, fra dette fjellet. For det ble mange! Skyene flyttet jo p seg jo, og da mtte jeg knipse en gang til og..... Heller har jeg ikke tall p hvor mange ganger KjreSten min fikk hre: "Nmen se da. Det er jo s vakkert jo" :)

 

P vr vandring gjennom sentrum - det er en relativt kort gate - oppdaget vi at innbyggerne hadde fantasien i orden :) Elsker snne ordspill. Hrlig.

Dette er fra en nedlagt gruve ikke langt fra hotellet. Nei, det var sant, her var det ikke langt til noen ting :) hihi.

Jeg blir jo veldig fasinert jeg da. Tenke seg til, der rusler reinsdyret midt i veien a gitt. KjreSten min tenkte ogs det, p sin mte: "H? Mat midt i veien?"

Her er vi p vei fra den nyeste bydelen av Longyearbyen. Og den nye delen heter, ikke overraskende, Nybyen :) Hvorfor gjre det vanskelig liksom? :) Men dere, sjekk det fjellet i bakgunnen a??? Gurimalla! Sett noe s MAJESTETISK??

 

S var det tid for hundeslede-tur p hjul. N er vi litt i overkant glad i hunder vi da, s dette var spesielt.

KjreSten min fikk innta frerplassen. Han var s flink atter.

Og s bare MTTE jeg ta en selfie. Kjre vrs, dette kledde jeg? Haha. Men det var kaldt, m vite, og livredd for fryse vettu. Har vel kommet i den alderen hvor man foretrekker komfort foran skjnnhet. Haha.

 

Turen gikk i passe tempo :) Klarte helt fint knipse bilder underveis :) Seeee s vakkert a!!! (Jada, det er vakkert - hrer jeg som et litt oppgitt ekko fra frerplassen :) )

Etter turen fikk vi hilse p de aller minste. Og hundeelskere som vi er var dette selvflgelig flotte greier. Har dere sett noe s nyyyydelig?

Guiden truet med telle valper fr han lot meg g!! Kan du skjnne det?? Hmmm, men den hadde ftt plass i lomma alts :)

 

Vi brukte mye tid p vandre rundt i nromrdet - ja det var sant - nromrdet var det eneste som fantes :) Fotoapparatet var med da vettu. Alt m dokumenteres :)

Denne lille krabaten lot meg ta bilder, s mange jeg ville, mora, derimot, syntes at jeg skulle pelle meg bort. Ho gikk til angrep p lua mi gitt :) Jada jada, jeg gr vekk n. Ho kjefta lenge etter at jeg hadde flytta meg. Makan til kjeftesmelle da!

Reprise: seeeee s vakkert a!!!

 

Jepp, litt snn romantisk bilde fra vannkanten. Hallo! Vi er da p KJRSTETUR

 

Ja jeg sier det jeg. Tenk at man skulle treffe kjentfolk p Svalbard :) Det resulterte i en bedre middag - med tfler p bena - og hyggelig prat.

Vi var litt kulturelle p turen ogs da. Svinga innom et museum - med tfler p bena - for lre litt historie. Der kan du se, Adrian, mor og far kan ogs :) Vi fant en hel avdeling dekket med reinsdyrskinn, en vegg full av faktabker og her var det bare sl seg ned :)

 

P en av vandringen kom vi over denne. Ganske umulig ikke f ye p den egentlig. S da vet vi hvor posten til Julenissen havner hen :)

 

Jaktsesongen var noen uker unna, s Rudolf fikk all den matro han ville ha. Kun snne innpslitne turister som skulle ta bilder fra alle vinkler :)

 

Det var et rikt dyreliv til tross for karrig landskap. Ikke et tre se i mils omkrets, men fuglene fikk visst det de trengte likevel.

 

Og ingen drar vel til Svalbard uten ta bilde av dette skiltet?

 

Lov meg at dere ALDRI drar til Svalbard uten booke guidet tur med denne mannen :) Han er stedets strste kjendis. BBC fulgte han p jobb og det er laget en dokumentar. Jeg skjnner hvorfor. Han hadde en unik innlevelsesevne og hadde utrolig mange historier p lager. Wiggo heter han. Det er bare Google Wiggo og Svalbard :)

 

Jada, s mtte jeg jo kjpe et nytt troll til samlingen. Han bare ropte til meg fra butikkhylla og jeg klarte ikke motst :) Veldig st da :)

 

Bttur til Barentsburg. Turen tok 9 timer og var full av inntrykk. Jeg satt p dekk stort sett hele turen. Hakket tenner og klarte knapt trykke p kamera, men TENK om jeg gikk glipp av noe???? Katastrofe!

KjreSten min fikk ogs lne kamera.....en sjelden gang :)

 

Det er litt synd at jeg ikke fr vist dere hvilket fargespekter det var p denne isbreen. MAJESTETISK :)

 

En fra mannskapet om bord rodde ut hentet is til oss :) KjreSten min drikker ikke brunt brennvin av noe slag, men denne gangen skulle det smakes. En liten Whisky med 900 r gammel is? Tft. 

 

Jeg er ikke spesielt opptatt av bter/skuter. Men denne var vel flott??

 

Barentsburg. En gruveby s utrolig full av kontraster. Gammelt og nytt om hverandre. Spennende.

 

Og man setter seg ikke slik uten at mor fr tatt bilde! Elsker alt p dette bildet :)

 

Fotograf: Ukjent. Var bare en stakkar som tilfeldigvis var der og fikk lne kamera mitt :) Tusen takk :)

 

Og der kom jaggu Hurtigruta ogs. Den har jeg aldri sett p ordentlig fr, s det var spennende. Foto: KjreSten min :)

 

Vi passerte dette fjellet. Ble helt hypnotisert jeg. Gurimalla! Har`ru sett noe s vakkert a? Det sukker bak ryggen min, ja kjre, det er s vakkert atter :)

Og n er jeg egentlig kommet frem til turens hydepunkt: 4 dagers kajakk padling, sove i telt og kanskje f oppleve isbjrnen i sitt rette element? Men jeg ser ogs at dette ble et laaaaaaangt innlegg og mulig dere er litt mettet p bilder for yeblikket?

Jeg vet ikke helt hva reglene, eller "normalen" er i denne bloggeverdenen. Har egentlig ikke sett andre som deler opp. Noen grunn for det?

Jeg tar i hvert fall sjansen og lar padleturen f bli en egen blogg.

S da blogges vi igjen i morgen da?

Laila

 

 

 

 

 

KJRSTETUR-Del 3-velse

Hei igjen :) Klare for fortsettelsen? (Har du ikke ftt med deg begynnelsen? KJRSTETUR DEL 1 blogget jeg om p mandag, lurt begynne der :))

All proviant vi trengte for overnatte ute var ferdig pakket for lenge siden. Det befant seg i bilen til Irene slik at KjreSten ikke skulle se det. Provianten ble lastet over i bten til Junior, Adrian. Jeg var nemlig av den formening av jomfruturen i kajakk skulle utfres uten ballast! Vi ville ha mer enn nok med holde balansen o vi ikke skulle bekymre oss for bagasjen ogs :) Dermed fikk vi ogs flgebt :) Genialt. Adrian syntes det var en ganske kjedelig tur, det gikk jo s sakte. Hva han egentlig tenkte p, nr han s sin mor og far, mer eller mindre hjelpelst plaskende ute p vannet holdt han munn om.

Foto: Irene Wold Aarbu

Men vi fikk jo litt teken p det etter hvert da. Vi kom oss i hvert fall framover :)

Det var frst nr vi hadde kommet i land p ya, at KjreSten fikk hele historien. Det var jo greit for han f et sjokk servert og fordyd fr neste sjokk? Ikke sant?

Frst ble han nrmest tvunget opp i en kajakk. Skjnner at den kom litt brtt p. S det faktum at kjrringa hadde planlagt overnatte UTE. Kan ta litt tid fordye snt.

Vi fyra i blet og hadde det riktig koselig da jeg ber om ordet:

"Du, KjreSten min, n skal du hre. Denne turen er bare begynnelsen. I lpet av sommeren hper jeg at vi kan ta riktig mange padleturer. Du skjnner det at vi m ve se. I august reiser vi nemlig til Svalbard, i 10 dager" (Her skulle jeg s absolutt ha tatt et bilde av hans ansiktsuttrykk) Jeg lot det synke litt inn fr jeg fortsatte: "Vi skal vre med p hundesledetur og dagstur med bt" Tar ogs her en pause for la det synke inn "Og s, kjre deg, skal vi p 4 dagers padletur" Bomben var sluppet og han var og forble taus. Jeg lot han f det tida han trengte......S utbryter han: "Dven! Tenk om vi fr se isbjrn!" Og dermed s var alt bare helt greit :) Jeg hadde tatt med alle papirer slik at han kunne f lese alle detaljer. Vi pratet ikke om s mye annet den kvelden - min frste natt uten tak over hodet siden 1993.

Morgenen etter vkner jeg opp med en, i overkant, blid ektemann. Blet ble tent og kaffekjelen satt p plass. Skravla gikk jamt p oss begge. Og det var s deilig endelig kunne snakke med KjreSten min om neste KJRSTETUR. Ikke lenger noen frykt for forsnakke meg. HRLIG :)

 

Jeg fly litt rundt p ya for ta litt bilder og dette er hva vi hadde utsikt til p denne morningen.

Litt ut p dagen kom Irene og Adrian for hente provianten.

 

De var selvflgelig veldig spente p hvordan KjreSten min hadde reagert p overraskelsen :) De fikk alle detaljer servert.

Passer her p sende en STOR TAKK til dere to som gjorde jomfruturen vr til en suksess

Tuuuuuusen takk, Irene og Adrian

Resten av sommeren 2017 har KjreSten min og jeg tilbrakt mye tid i Kaj og Akk (Jeg m n ha navn p alt da vettu) og vi har hatt mange fine turer. Det har ikke blitt s ofte som nskelig, men vi har kost oss veldig. Vi har ogs forskt oss p velte - kontrollert og nre land. Selve velten var ikke vanskelig, men det komme seg opp i kajakken igjen var langt vanskeligere enn vi trodde.

Vi har ogs tatt noen selfie da vettu :) Adrian mener at selfie er barnslig :)

S da legger vi ut p den ene turen etter den andre. Sitter p berget og vifter med trne.

KjreSten min har av en eller annen grunn, bestemt at hatt m man ha p padletur :)

Som sagt, vi har ikke ftt vd like mye p padlingen som nskelig, men vi flte at vi var litt klare for padling p Svalbard likevel :)

Foto: Irene Wold Aarbu

KjreSten min prater mest om hpet for f sett isbjrn. Jeg er nok mest opptatt av ikke fryse i hjel. Har jeg nevnt at jeg er en skikkelig frysepinne? Jepp, det er jeg, men til isbjrnlandet skal vi!

I morgen skal dere f lese hvordan det gikk p Svalbard. Jeg gr sjelden noe sted uten kamera, s det blir nok mye bilder og litt mindre tekst. Svalbard gr nemlig ikke an beskrive med ord :)

Vi blogges igjen i morgen

Laila

KJRSTETUR- Del 2-Shopping

Far fester dagens resultat av gal datters shopping :)

God morgen og klar for fortsettelsen p KJRSTETUR?

Jeg er ikke noe friluftsmenneske, eller her m jeg korrigere litt: Jeg VAR ikke noe friluftsmenneske p denne tiden for 1 r siden. Visst syntes jeg det kunne vre hyggelig med en og annen rusletur i naturen, men ingen overdrivelse takk! Ligge i telt gjorde jeg siste gangen i 1993. Padle hadde jeg ikke gjort fr historien i Kjrstetur Del 1. Jeg er gift med KjreSten min som er skogens snn og friluftsmenneske av dimensjoner.

KjreSten min har tidligere uttalt at jeg nok aldri kommer til gjre noe som overrasker ham i nevneverdig grad. Ikke fordi jeg ndvendigvis er srlig kjedelig, men fordi jeg plutselig fr et anfall av galskap i ny og ne. Og det er jo sant. Stakkars KjreSten min, han har blitt utsatt for mye rart opp igjennom. Men denne gangen, tenkte jeg, skal jeg overraske ham skikkelig. Og selv om dette skulle vre en hemmelighet s lenge som mulig, kunne jeg ikke dy meg for komme med sm hint. Han visste at jeg planla noe, men ante ikke hva. Stakkars mann.

Nja, forberedelsene var mange og det var bare sette i gang. Denne gangen var det min far og stefar som mtte utnyttes (jada, det gr fint bruke begge to samtidig) Jeg ringte frst til min far og lurte p om han kunne gjre meg en tjeneste? Ja det er klart, kom det uten betenkningstid, hva trenger du hjelp til? Nr jeg da nevnte ordet "shopping"  kom det et hyt stnn fra andre enden. Jeg kunne se han for meg, synke sammen i smerte og banne kvinnfolk opp og ned et yeblikk. Haha, stakkars far. Men nr jeg fortalte hva jeg skulle shoppe s fikk pipa en annen lyd :)

S var det stefar sin tur. Om jeg kan lne lagringsplass i skuret? S klart jeg kunne det :) Ikke no problem.

Far og datter drar da p shoppingtur med bil og henger. Jeg hadde underskt litt p nett og visste snn ca hvor vi skulle. (S var det det med retningssans igjen da). Etter litt for mange feilkjringer, jeg ptar meg all skyld, kom vi omsider frem.

Og der l de, 2 splitter nye skinnende og ubrukte kajakker. De var s vakre vettu :) Far passet p at jeg fikk kjpt med alt jeg trengte og humret litt i skjegget over datterens pfunn :) Vi bare M ta en selfie far :) Mer humring, men han stilte opp :)

Klart at det kilte litt i magen nr jeg dro kortet. Rimelig mye penger bruke p noe jeg ikke var HELT sikker p ville falle i smak. Men pyttsann, kan jo legge dem ut p Finn.no hvis KjreSten min skulle nekte delta :)

Nr kajakkene var ferdig lastet p henger fant vi veien hjemover igjen. Vi kjrte rett opp til stefar som hadde ryddet plass for galskapen :) Her kunne jeg heller ikke dy meg for sende KjreSten min et slags hint.

Jeg skjnner jo at det er slemt gjort sende ham et slikt bilde. Men jeg er s usigelig skadefro :) Alt blir bare s morsomt, p KjreSten min sine vegne. Igjen: Stakkars mann :)

Kajakkene ble plassert i skuret og skulle n vre glemt i over 6 mndr. Stakkars. I mellomtiden hadde jeg mye gjre. Mange mailer ble sendt og besvart til bookingselskapet. For trodde du at hele overraskelsen skulle vre p en bitteliten y i en liten sj? Feil!

Som sagt kom jeg med alt for mange hint til KjreSten min. Han forsto ogs, etter hvert, at det var noe stort jeg hadde pnsket ut denne gangen. Selv om jeg synes det er hysterisk morsomt overraske ham, s vet bde han og jeg at jeg ogs har et ganske avslrende ansiktsuttrykk. Han ville vite mest mulig - samtidig som han ikke ville vite.....Stakkars mann (igjen). Nja, mens vi sitter prater om det han ikke vet, sier han: "Jeg vet at jeg kanskje tenker litt urealistisk n og jeg er forsiktig med forhpninger. Men det er 2 steder jeg innerst inne har et lite hp om at vi kan dra. Om ikke denne gangen s kanskje neste?" Jeg blir jo fryktelig nysgjerrig da vettu :) Men han ville ikke la ansiktsuttrykket mitt avslre noe, s han skrev ned de to stedene p en lapp, la lappen opp/ned og reiste p jobb. Han var ikke mer enn ute av grdsplassen fr jeg snudde lappen og holdt p sette i halsen:

Kjre vrs, n gjaldt det passe munnen min fremover.

Alt jeg n har skrevet fant sted i perioden september-oktober 2016.

Ventetiden bla lang. Alle forberedelser var gjort.

7 april 2017 drar Irene og jeg opp til stefar for hente kajakkene. Da blir jeg plutselig grepet av angst. Tenk om KjreSten min nekter bli med p galskapen? Tenk om, hvis om.......Alle mulige slags tanker svirret rundt i hodet mitt. Tenk om alt dette hadde vrt forgjeves? Bortkastet? Ble helt matt i knrne jeg. Heldigvis hadde jeg laget en "hemmelig" FB-gruppe hvor nre venner og familie var med. Der fikk jeg den trsten jeg trengte. Tror nok samtlige p den FB-gruppen hadde litt medlidenhet med KjreSten min, men samtidig gledet de seg p hans vegne. Fantastiske mennesker vettu.

Den 8 april, helg og tilbringe tid p hytta.....trodde KjreSten min. Jeg hadde kontinuerlig sms kontakt med Irene og tiden nrmet seg raskt. Tidlig p morningen, nr jeg skjnte at hun bare var 10 minutter unna hytta, fikk KjreSten min klar beskjed: Kle godt p deg og pakk det du trenger for overnatte 1 dgn i villmarken! Han frs fast et lite yeblikk fr han fikk fart p kroppen. Et litt usikkert smil og masse sprsml, uten svar og 10 min etterp kom Irene kjrende opp foran hytta. Jeg var s nervs at jeg glemte ta bilde av ansiktsuttrykket til stakkars KjreSten min. Han er heller ikke spesielt god til skjule flelser :) Der kunne jeg lese hele spekteret av overraskelse, vantro og forundring. Hva i alle dager har kjrringa funnet p n?

Men den kjre KjreSten min tok utfordringen p strak arm. Han lider absolutt ikke av slik skrivekle som jeg, men han la inn, helt uoppfordret en kommentar p FB-kjrestetur sin side (han ble invitert der til slutt) etter endt tur:

 Hei alle dere, Jeg er vel den siste som fikk innpass i denne gruppa men jeg fikk innpass til slutt😁
Frst m jeg si at jeg er utelukkende positiv til hva som skal skje fremover og ikke minst en helt fortryllende helg😁
Jeg har hele livet takket ja til utfordringer, og kan adrenalinet bli satt p prve s kjr p😊
Men hva FAEN skal jeg i en kajakk og gjre, var det frste jeg tenkte og sa da Irene  kom kjrende opp p hytta med taket fullt av sm vinglete bter😁😂
OK, ne
d til vannet og ut p tur😂 om jeg var i tvil s funker hjertet som det skal, tror det stoppet 2-3 ganger det frste kvarteret, tro det eller ei, men mestring flelsen kom sakte men sikkert.
For sikkerhets skyld fulgte Adrian og
Irene oss med bten ( full av proviant) tilfelle ting ikke funket som det skulle. Ikke nok med at dette var min aller frste tur i kajakk, men det var faktisk snn ca 2. Mil  padle fr jeg fikk noen utrolig beroligende ord😁 n er vi fremme kjre😘
En utrolig fin plass med gapahuk og blplass😁 en utrolig fin kveld og natt ute i det fri, med biff, l........og noen timer svn.

Adrian og Irene kom tilbake i dag for og hente all provianten som var fraktet opp, takk for hjelpen begge to.
P returen gikk det nesten etter boka, frem til det kom noen kjempeblger😂 som fikk hjertet til og hoppe over noen slag og ble i urytme, telefonen virker👍 var bare og ringe Adrian, kom og hent meg😁😂 og det gjorde han heldigvis😎😂
Er nok en bit igjen fr jeg er klar for og padle mellom isflak og isbjrn p Svalbard, men utfordringen tar jeg p strak arm og har ikke tenkt og legge ut farkostene p finn.no.

Laila, at du ikke er tam har jeg vrt klar over siden vi traff hverandre, men at du skulle finne p det her hadde jeg aldri gjettet, grne kjrring😘
Du gjr alt dette for meg, og jeg gjr alt dette for deg og den eneste grunn er at jeg elsker deg og vil oppleve det med deg😘

Hvis ikke dette er en kjrlighetserklring s vet ikke jeg. Og dere fikk med dere hvor vi omsider skulle?

Vi blogges igjen i morgen tidlig. For du vil vel ha med deg fortsettelsen???

Laila

#kajakk

Litt stas 😊

Det er KLART jeg har lov til vre litt stolt? 

Nr lokalavisa bruker MITT bilde som profilbilde p Facebook siden sin?

Bilde har jeg brukt i et tidligere innlegg "Naturens eget mesterverk"

Ha en fortryllende dag 😊

Lest Kjrstetur-bloggen min i dag? Del 2 kommer i morgen 😊

Vi blogges 😊

Laila

KJRSTETUR -Del1-Starten p galskapen

Snn kan det se ut etter adrenalinsjokk

Hei og goooood morgen :)

Det er mye som er fantastisk bra med facebook. Det mest fantastiske synes jeg er at jeg stadig blir pmint p hvor fort tida gr. Ja, du vet, nr du logger deg p om morningen og du fr en hyggelig beskjed p at det er gtt 1 r siden aktuelle innlegg. Dette var en slik dag. Og hendelsen har definitivt brent seg fast i hukommelsen min og ga meg en ide om at jeg kan dele HELE historien med dere.....fra begynnelsen til slutten. Er redd jeg m dele historien over flere innlegg, for her er det mye detaljer som skal med. Gurimalla som jeg gleder meg til fortelle dette :)

DET VAR EN GANG, HELT I BEGYNNELSEN.......

KjreSten min og jeg har forskt f litt alenetid opp igjennom ra. Reise p tur, som ble dpt til KJRSTETUR, uten barn. Tid for oss selv og pleie kjrligheten. Vi har ikke vrt superflinke til prioritere dette, men noen turer har det blitt med ra. Men det tenke "utenfor boksen" har nok ikke vrt vr sterkeste side. Vi har vrt p kjrstetur i Thailand, langhelg i Kbenhavn og noen dager i Litauen. Helgetur til Norges hovedstad og MC tur rundt om i Norge. Snn bare for nevne noe. Kjrsteturene har vrt fine de og vi har opplevd mye. Vi har pleiet kjrligheten og hverandre etter beste evne.

Men s har vi meg da vettu. Elsker overraske og utfordre meg selv. Fantasien begynte ulme p en av storby-turene vi var p. Tankene ville ikke slippe taket og jeg skjnte at her var det bare iverksette :) Som en del av forberedelsene kunne jeg bruke min venninne, Irene. Hun lot seg villig utnytte nr jeg bestilte en kanotur.

Jeg mistet min onkel i en kanoulykke nr jeg bare var noen dager gammel. Derfor har min mor utviklet en slags fobi mot kano og alt som kan minne om en kano. Forstelig nok. Det har medfrt at jeg heller aldri har satt mine ben i en kano, eller noe som kan ligne p en kano. Men n var tiden kommet og all skepsis ble skjvet til side.

Vi planla derfor en rolig liten padletur i vannet rett nedenfor hytta. Jeg hadde plukket ut et ml p kartet. KjreSten min var litt forundret over dette plutselige innfallet, men sa ikke stort p det. Den rolige padleturen viste seg bli alt annet en rolig. Hendelsen ble selvflgelig publisert p FB og deretter snappet opp av Dagbladet som laget en reportasje av hele greia. Jeg overlater herved ordet til Dagbladet og journalist Marie Rssland:

 

SPEKTAKULRT MTE: Irene Wold Aarbu tok med seg venninna Laila Wang p hennes frste kanotur. Etter 150 meter mtte de ta en pause fordi adrenalinet tok helt overhnd. Video: Irene Wold Aarbu

Elg hoppet i vannet foran venninner p kanotur:

Elg kom farlig nr p Lailas (43) frste kanotur: - Herregud, jeg har gsehud opp til hrrota

Fikk et spektakulrt mte med skogens konge. 

(Dagbladet): Sndag morgen tok Irene Wold Aarbu (42) med seg venninna Laila Wang (43) p hennes frste kanotur i Aremark i stfold. Etter 150 meter med padling mtte de to venninne ta en pause, for hele kanoen ristet av adrenalin

De hadde nettopp hatt et helt spesielt mte med en fullvoksen elg.

Litt tidligere p morgenen dro Wangs ektemann, Sten-Gunnar Wang, og elghunden hans p en treningskt fr jaktsesongen. Samtidig skulle de to damene p kanotur, men de ble litt forsinket.

- Vi var litt treige den morgenen, s vi kom oss av grde senere enn planlagt, forteller Wold Aarbu til Dagbladet.

Det viste seg vre svrt heldig for de to venninnene fra Halden. For da de endelig kom seg i kanoen var hunden Trinse allerede godt i gang med treningskten, og hadde sporet opp flere elg. Dette hrte damene fra kanoen.

P flukt fra ektemannens elghund

- Vi hadde akkurat satt oss i kanoen og rodd rundt 150 meter da vi hrte bjeffing og voldsomme galopp fra skogen over oss, sier Laila Wang.

Plutselig, mens Wold Aarbu satt klar med kamera, bykset elgen ut i elva foran dem, og stemningen i kanoen ble helt elektrisk.

 

- Herregud, roper Wold Aarbu bak kamera.

- Padl mot den, Laila. Padl mot den! For en opplevelse, jeg har gsehud opp til hrrota, bryter hun ut.

Til Dagbladet forteller Wold Aarbu at det var en blanding mellom frykt og adrenalin som plutselig slo inn.

- Jeg var nok litt redd, men adrenalinet tok helt overtak, sier hun.

Mtte g ut av kanoen

Elgen flyktet over elva, rett foran to damene, fr den klatret opp p motsatt side. Mens Wold Aarbu bannet og skrek under hele opplevelsen, tok den helt ferske kanopadleren det med knusende ro.

- Jeg hrte at Irene brlte i bakgrunnen, men jeg ga helt blaffen i instruksjonene hennes. Jeg hadde nok med holde balansen i kanoen, forteller Wang.

Da elgen var ute av syne mtte de padle rolig bort til nrmeste lille holme og ta en pause.

- Kanoen ristet. Vi mtte stoppe, g ut av kanoen s vi kunne hoppe og juble som treringer p julaften, forteller Wang.

- Helt utrolig

Begge beskriver opplevelsen med store ord.

- Det var helt spektakulrt, nesten magisk, sier Wang.

- Helt utrolig. Jeg har sett elg flere ganger, men aldri p en s majestetisk mte, sier Wold Aarbu.

Det skal mye til for at Halden-venninnene vil oppleve en like spektakulrt mte p neste kanotur.

- Jeg vil nok aldri oppleve noe lignende igjen, sier Wang.

- Dette skal vi leve p lenge, sier Wold Aarbu.

 

Legger ved linken til filmen her:

https://youtu.be/hyQ4xHSTf9c

Min kjre venninne utviser her et sprkbruk en bryggesjauer fra Nord-Norge ville misunt henne. Dere er herved advart :)

Langt om lenge - og lenger enn langt - kom vi frem til mlet. Jeg har nok mange sterke sider, med stedssans og avstansdsbedmmelse er ikke en av dem. S da ikke s langt ut p kartet?

ya var utrolig fin og det var bare flytte rett inn :)

 

 

Gledet meg stort til dele denne idyllen med KjreSten min.

I morgen kommer fortsettelse p tidenes KJRSTETUR :)

Vi blogges :)

Laila

Flg gjerne Elskerminfiende p Facebook 😊

39-rs-krisa

Jeg har alltid likt vre i forkant. Jobber riktignok best under press, men anstrenger meg til det ytterste for starte tidlig, med hva det enn mtte vre. Jeg er glad i overraske de nre og kjre, men ikke fullt s forberedt p selv bli overrasket. Mulig det er kontrollfreak-genet som slr til?

Livet bestr av mange store og sm kriser. Det kommer helt an p hvordan man definerer "krise" og sammenlignet med hva. Noen kriser er man litt mer forberedt p enn andre. Jeg tenker spesielt p denne bermte 40-rs-krisa. Hrt, og sett, veldig mye rart :) Min tid nrmet seg og jeg skulle vre klar. Faktisk s klar at jeg planla hva krisa skulle best av. (Det er jo egentlig en liten krise i seg selv?)

Tidlig ungdom, fr jeg fikk barn, hadde jeg en karriere som eksosrype. Siden da har det bodd en liten MC-drm i meg (Alts motorsykkel, far, ikke MorbusChron) Men med smbarn og flere smbarn, jobb og det sosiale livet, tok fokuset bort fra drmmen. Ville ikke ha bytta det bort for noe i denne verden, men MC-drmmen ble tilsidelagt. Barna ble store, eller i hvert fall strre, og man kunne begynne prioritere litt andre ting. S da bestemte jeg meg for at min 40-rs-krise skulle bli ta MC-lappen. Glad for jeg bestemte meg litt fr Wenche Myhre. Men hper jeg kan frese rundt i en alder av 66 likevel :)

Pmeldt teorikurs og oppstart med det praktiske. Oppstart var tidlig p sommeren, jeg har bursdag i august s jeg krysset fingrene for at lappen var i boks fr jeg rundet r. Kjre vrs, nr man i den alderen skulle lres opp av en kjekk snrrvalp som kunne vrt min snn??  Vel, nesten da. Han hadde i hvert fall en engels tlmodighet og nerver av stl! Og jeg skjnner godt at kjrelrere m gjennomg psykiatri-undervisning under utdannelsen. Han fikk god bruk for det, nemlig. Jeg har noe som heter adrenalin i kroppen. Det tar litt av noen ganger :)

Etter litt flere kjreturer enn beregnet, og besttt teoriprve, fikk jeg omsider datoen for oppkjring. Jeg ble rimelig rund i ya nr jeg s den datoen ja. P bursdagen min? Er det mulig? Snakker om tilrettelagt planlegging alts.

Dagen for bde bursdag og oppkjring kom og jeg var full av nerver og hy p adrenalin. Selve oppkjringen husker jeg ikke noe av. Ikke fordi det gikk drlig, men jeg fikk et svart hull i hukommelsen min i ettertid. Kan ha noe med at samtlige hjerneceller ble overarbeidet p den turen?

Omsider ruller vi n inn p trafikkstasjonen og parkerer. Sensor har et s uttrykkslst ansikt at jeg ikke vger gjette p resultatet. Vi setter oss ved et bord og han drar frem sitt evaluerings-skjema. S gr vi igjennom turen, punkt for punkt. Ikke s verst, egentlig, kommer jeg frem til, og han var enig. "Slettes ikke verst, gratulerer med MC-lappen." Jeg blir selvflgelig glad, lettet og ikke minst, stolt nr han tar meg i hnden og smiler bredt. Jeg utbryter: "For en hrlig 40-rs-pressang! Tenk at jeg fikk lappen p 40-rs-dagen min! (Ja, se det husker jeg ordrett) Han blir litt stram i smilet, kikker ned p papirene....jeg kan nrmest hre at han tenker, lenge, men ikke p hva. "Vel" sier han, litt snn avmlt og ikke like entusiastisk som jeg forventet meg "Gratulerer med dagen og kjr pent" Vi tar avskjed og jeg kjrer (bil) hjem, s blid og fornyd at det nesten ikke er mte p :) For en helt fantastisk dag :) Lykkeflelse p hyt niv.

 

 Foto: KjreSten min

Litt over middels fornyd her alts :)

KjreSten min fr overrakt nyheten i det jeg raser inn dra hjemme. Jeg babler i vei mens jeg tar p meg kjredressen, klar for min frste tur med lappen p innerlomma. Nevnte jeg babler? Jepp, i et vanvittig tempo. Opprmt og glad jo :) Bablingen avtar omsider og KjreSten min fr endelig lov til kommentere alle detaljer jeg har bombardert ham med. "Du, kjre" sier han, rolig og behersket, med et litt oppgitt frete glis "Gratulerer med 39-rs-dagen"

 

Min skalte 40-rs-krise har resultert i fast date med KjreSten min, 2 ganger i ret, i vaskehallen :) S romantisk atter :❤️❤️❤️

Ha en riktig fin helg, og husk planlegge ting i god tid :) Kan brtt bli en god historie av snt :)

#MC #krise #planlegging

 

Oj, heisann! HVA er det der?

Jeg ser s absolutt at bloggen min kommer til handle ganske mye om potebarn. Det er bare innse at de er en stor del av hverdagen min.

Mine egne potebarn, Trinse og Lucky, har dere blitt introdusert for tidligere. De er som sagt, jakthunder og verdens strste kjelegriser...Eh....hunder. Er det jakt eller trening p jakt,s er jeg ikke filla verdt! Da er det kun fokus p f jobben gjort. I hverdagen m jeg imidlertid passe p hvor jeg setter bena....eller rompa. Har konstant en eller to skygger. Det de da fokuserer p, bortsett fra mat, er kos. De er nok en liten anelse bortskjemte og skikkelig "mammadalter". Aller helst vil de ha huset fritt for fremmede individer av hunderasen. Det er s leit med snn konkurranse om oppmerksomheten vettu. Kort sagt s er de ganske like, til tross for den penbare ulikheten.

S kommer nesteldste junior og svigerdatter p besk da. Jeg har overraskende nok blitt bestemor siden sist de var innom. Jeg m rlig innrmme at det nye pote- barnebarnet ikke er helt "min stil" tatt i betraktning hva slags potebarn jeg har fra fr. Aldri helt hatt sansen for type hund-i-veske. Men s er det noe med det da, at det gr n an gi vesenet en sjanse. Jeg gjr som bestemdre flest: henter godsaker :) og kontakten er der, ganske umiddelbart :) Jeg prver overse blikk og kroppsholdningene til de to andre. Men om blikk kunne drepe, s hadde pote-barnebarnet ligget drlig an.  Kjre vrs, den er jo riktig st da, Hllannuffen og det greiene vettu, snn som bestemdre gjerne er. Kjente at jeg gikk helt naturlig inn i rollen. 

Mine to potebarn viste tydelig tegn p lettelse nr det lille nurket reiste sin vei. Fanget til mor er ledig: frstemann!!! 

Det er merkelig rart hvordan vi mennesker inntar roller, ikke bare som mamma/pappa til vre husdyr, men ogs n, besteforeldre-rollen. Det er nok bare snn det blir nr man er litt over middels dyrekjr. Men litt tussete er vel lov bli?

Ha en strlende fin dag :)

 

 

Det bor et lite troll i oss alle

Jeg elsker troll! Det er et faktum og jeg skylder p arvelig belastning. Min mor elsker troll og har samlet p disse i en rrekke. Jeg har min egen samling. Jeg er ikke spesielt begeistret for tanntroll. Rumpetroll har jeg heller ingen stor fasinasjon for. Men verden er full av troll. Kongen kalte dronningen for et troll. Det finnes troll i skogen, hvis man har en god porsjon fantasi. Det finnes slike monster-troll under sengen. S har vi krympe-trolla i garderobeskapet.(De tilhrer ikke min favoritt, likevel har jeg mange generasjoner av denne typen i mitt skap) Vi har Trollstigen som er et vakkert lite stykke Norge, og Trolltunga likes. Vi har ogs Trollpikken! (Hvem i alle dager dpte det stedet??) Fra spede barndommen husker jeg Trollkrem som noe godt. Og s var det disse Tarm-Trolla da, de er jeg heller ikke spesielt glad i.

Min venninne, Monika, pstr fast og bestemt at det finnes mange slike muse-monster-troll!!!!

S kan man med kjrlighet ,i blikk og stemme -  kalle sine barn for trollunger - det er jo bare nydelig. Nr man virkelig tenker etter, s er det troll absolutt overalt! Hrlig tanke? Nei! For vi har noe som heter nett-troll! Jeg liker ikke nett-troll!

Direkte importert fra Wikipedia:

Troll er en samlebetegnelse for flere typer menneskeliknende vesener i nordisk folkediktning og eventyrtradisjon med rtter til norrn mytologi. Bde utseende og egenskaper varierer, men troll er oftest bde farlige og dumme.

De siste 8 ordene.....Det er s sant som det er skrevet. N har jeg heldigvis ikke blitt angrepet av noen nett-troll, men det er vel bare sprsml om tid? N har jeg ikke vandret s lenge i denne Blogge-verdenen, men du verden s mange nett-troll jeg allerede har sett. De florer i kommentarfeltet under innlegga (mine kommentarfelt er forelpig nett-troll-frie)

Jada, jeg er ogs et troll (ingen kommentarer takk!) Men jeg er mer et snt "Tenke- stygge -tanker -og -hold-fingra-fra-tastaturet" -troll. Jeg er p ingen mte konfliktsky, men hva er greia her? Hva gir det et typisk nett-troll av flelser spre edder og galle p nett? Hvorfor fornrme de stakkars ste sm trolla med slike budskap? Fr de en god mageflelse? Bismak i troll-munnen sin?

Lurer p om disse nett-trolla vkner opp p morningen og tenker at i dag, jepp, i dag, skal jeg gjre livet surt for noen og kanskje gleder seg ved tanken? Som tidligere nevnt, mine EDB-kunnskaper er begrensede, men jeg kan n ting veldig godt. Nemlig det scrolle! Leser jeg noe jeg ikke liker, ikke interesser meg for eller bare synes ble for dumt?( Ja, det hender jo det ) Da benytter jeg meg at denne scrolle-funksjonen. Dersom jeg finner et innlegg som jeg er dypt uenig i og fler en stor trang til kommentere, s gr det faktisk an tenke seg om et par ganger fr fingrene lper over tastaturet. Man kan kanskje lese innlegget n gang til? Kan jo hende at jeg misforsto noe? (det hender det ogs) Og s var det dette med formuleringen. Det er mange mter vre uenig p, man br ikke spre nett-troll-galle med store BOKSTAVER og et drss med utropstegn!!!!

Jeg har s absolutt sansen for saklige diskusjoner, men diskusjoner med nett-troll holder jeg meg langt unna.

(Disse to er favoritt-trolla mine :)

Jeg innser at dette innlegget ikke kommer til gjre noe fra eller til. Nett-trolla har kommet for bli. Og det verste er at det som regel er de eldste som er verst, i hvert fall av det jeg har observert. Det har blitt ropt hyt mange ganger, slike "Nett-troll-advarsler" og hvilke konsekvenser det fr for de som blir angrepet. Barna vre lrer om dette p skolen. Men vi "eldre" har mttet oppdra oss selv i dette med nett-vett. Det gikk ikke s bra, gjorde det vel?

Noen ganger kommer det en blogg fra meg, litt snn uten ml og mening, bare om tanker jeg sitter inne med. Da sliter jeg litt med plassere det i en kategori. For noen "Bruk-huet" kategori finnes ikke her i bloggeverdenen. (Nr man har skrevet et innlegg, s m man velge kategori fra en slik rullgardin-liste)

Jeg vet ikke, men kanskje jeg fikk et bittelite nett-troll til tenke en bitteliten tanke n?

Og kanskje er jeg ogs et nett-troll n? Jeg mener, n har jeg jo gtt til angrep p nett-trolla???? Jeg har spredd edder og galle, men jeg har ingen bismak i munnen min.

Jeg HATER nett-troll !!!!!!!!!!!!!!!!!! Nei, ingen vond mageflelse heller gitt.

Hver eneste dag vkner jeg opp som et buste-troll og ligner mistenkelig p et Lykke-troll 😂

Hva slag troll er du?

nsker deg en fortr(o)yllende dag 😍

 

Ingen husmorpoeng til meg

Det skal ikke alltid vre s lett. Som mor i huset nsker man jo tilfredsstille samtlige beboeres behov. N tenkte dere sikkert p noe helt annet...... men jeg prater om middagen. Den tid p dagen hvor alle er samlet, ihvertfall de som fortsatt har samme adresse. 

Her om dagen skulle mor forske p en ny middags-rett etter nske fra far. Han hadde handlet inn og overlatt tilberedningen til mor. Har ikke noe imot det, for all del, men kan ikke garantere resultatet. Og resultater ble litt snn seigt. Veldig seigt egentlig. Smaken var det ikke noe i veien med, eller jo, litt tamt, smaklst rett og slett. Men vi er n optimister her i huset og bestemte oss for at retten hadde potensial. M bare prve igjen og absolutt ikke bruke samme fremgangsmte som sist.

Den gjenvrende poden i huset er relativt godt oppdratt. Litt selvskryt fr jeg ta 👍 Han ble overraskende fort mett, matvrak som han er, takket pent for maten og forlot stedet.

Dagen etter, mens han var p skolen, mottok jeg denne SMS fra ham:

Sjelden det kommer middagsnsker fra den kanten, altetende som han er, men n hadde jeg tydeligvis utsatt tannreguleringen for mer enn hva jernbinderiet kunne tle. Huff, stikker litt i mammahjertet da vettu ❤️😢

N str fr-i-klen, eller kl-i-fr som vi kaller det her, (Far i huset mener nemlig det er flaut lete etter kjttet, s her er det mye kjtt og litt mindre kl.) putrer p ovnen. Lukten av blt Marius genser sprer seg i hele huset og tenna svmmer i vann. Atter en veldig positiv ting med hsten :)

Ha en riktig god tirsdag alle sammen :)

 

 

 

Unnskyld? Kan jeg f snuse deg litt i rumpen?

Jaja, s sitter man her igjen da, i en god stressless med bena godt plassert p krakken. Jeg er ikke alene, men litt ensom likevel. Det er 5 stresslesser i rommet. Alle er okkupert. S da sitter vi her da. 5 mennesker med ulike historier, men med samme behandling. 5 mennesker som p ulike mter prver f tida til g. Vi er koblet til slanger p stativ. Litt snn el-bil lignende ladestasjoner. Jeg studere, litt i smug, hva de andre gjr. For selv om vi er 5 personer, koblet til 5 ladestasjoner, i et lite rom, s snakker vi ikke sammen. Alle er opptatt med sitt. Herren nrmest vinduet leser dagens VG.

Unggutten ved siden av ham sitter med propper i ra og trykker febrilsk p telefonen. Damen to plasser bort fra meg leser en pocketbok. Den eldre damen som sitter ved min side, hun har lent hodet bakover og lukket ynene. Jeg har med strikkety, som vanlig.

S da sitter vi der da, 5 fremmede mennesker, p et lite rom. Et og annet blikk utveksles og antydning til forsiktige smil. Vi har alle en historie. Men vi deler den ikke med hverandre. Unggutten med repropper er full-lada og kobles fra ladestasjonen. Plassen blir ikke stende tom veldig lenge. En voksen mann inntar plassen. Han har visst hjemmekontor. Sitter med PC p fanget og taster i vei. Eller kanskje han sjekker aksjekursen? Ikke vet jeg, for vi kommuniserer ikke, ikke p noe niv.

Strikkepinnene klirrer og tankene og fantasiene lper lpsk. For vi prater ikke sammen. De eneste som prater er englene i hvitt. Damene p avdelingen som til stadighet lurer p om vi vil ha noe drikke? Et pledd eller en pute kanskje? Gr det bra? De smiler og kommer med kommentarer om vret, morgentrafikken og annet relativt uvesentlig, men de snakker.

Det er ensomt vre syk. Det er ensomt, til tross for at vi sitter 5 mennesker i et lite rom, i hver vr gode stressless. Hvorfor? Hvorfor prater vi ikke sammen? Tenker de det samme som meg? Vi m ikke ndvendigvis prate om sykdom. Kan vi ikke prate om dagens VG, eller musikklister, pocetboken fra en genial forfatter og aksjekurser? Nei, vi gjr ikke det. Vi forsvinner inn i oss selv og det er tydeligvis mer enn nok. Det er vel snn det skal vre da? Ikke sant? Den eldre damen blir vekket fra dvalen da ladestasjonen annonserer full tank. Plassen blir straks okkupert av en dame p min egen alder. Nr hun omsider er tilkoblet, tar hun opp telefonen og begynner lese. Hva leser hun? Kanskje en blogg? Kanskje hun til og med leser min blogg? Hva vet jeg? For vi snakker ikke sammen.

Tenker litt p mine 2 hjertepoter der hjemme. Hva skjer nr de mter fremmede individer av samme rase? Alts nr en hund mter ukjent hund. Da knurres det litt, bjeffes litt og s skal det snuses bde her og der. Hvis kjemien stemmer er det gjerne full lek eller en form for maktkamp. Ikke s viktig hvordan de gjr det, men de kommuniserer. Se for deg 5 fremmede hunder i et lite rom, plassert i hver sin lille krok. Ro og orden? Alts, det kunne ikke falle meg inn snuse nabodamen i rumpen, det er ikke det, men en eller annen form for kommunikasjon? Men nei, vi sitter her, 5 mennesker (7 med de som var ferdig lada) i hver vr stressless i vr egen lille verden. Det er ensomt vre syk, selv om man er omgitt av mennesker i samme situasjon.

Vi oppdrar, eller dresserer, vre potebarn. Vi lrer dem oppfre seg ute blant folk. Likevel lurer jeg  p om vi, menneskene, br kunne lre noe av dem? Alts igjen, ikke snuse i rumpen, men det mte andre, fremmede, med et pent sinn og gi rom for kommunikasjon. Tenk om jeg, neste gang, kommer inn i dette Stressless- rommet, og finner 4 mennesker som er opptatt i sin egen verden, og utbryter hyt tydelig: "HLL, HVA SKER`A? GR DET BRA ELLER ??" Er redd at veien fra stressless-rommet til en annen avdeling muligens hadde blitt forkortet. Innlagt p psykeavd grunnet upassende sosial utagering?

Den ene engelen i hvitt, med sjokkrosa joggesko, legger en Post-it lapp p kneet mitt og gir meg tommelen opp. Svar fra innsendt FeCal-test (eller p godt norsk: bsjeprve)

Alts, der sitter vi da, 5 mennesker i tilnrmet samme situasjon. Alle er vi utstyrt med et snakkety midt i trynet. Alle er vi utstyrt med et hull der bak. Men snakke hyt om det? Err`u grn???? S av hensyn til andres private bakhull og naturlige avfall, s fr man en gla`nyhet p en Post-it lapp. Tankene gr igjen til potebarna. Men det er klart, det blir i overkant! Ikke skal vel vi mennesker lukte p hverandres avfall. Men den gleden et potebarn klarer utvise av f lov til gjre nettopp dette er ganske fascinerende.  For dem er det et himmelrike og god grunn til ekte begeistring, for oss er det tabu!

Nr jeg tenker etter, s er det faktisk ikke bare sine likesinnede som blir hilst med snusing og begeistring, en form for kommunikasjon. Jeg har vel bare blitt s vane med f en blt snute trykket inn, bde der bak, i ret og andre steder, som kan avslre hvor jeg har befunnet meg de siste 5 minuttene jeg har vrt ute av syne. Og nr katta kommer mjauende inn etter musejakt i nabolaget, skal det snuses igjen. Kommer det fremmedfolk p dra, blir de hilst med bjeffing - for det er viktig markere - og hvis de blir sluppet inn s er det samme seremoni, det skal snuses og bli kjent. Kommunisering p et niv vi mennesker ikke aner rekkevidden av. 

Det piper i min ladestasjon, jeg har full tank. Damen i hvitt kobler meg av og jeg kan forlate Stressless- rommet. Ingen blikk-kontakt eller avskjedsord til de andre. Snn er det bare. Det er ensomt st til ladning. Gleder meg til komme hjem bli snust p.

#morbus #chron #sykdom #ensom #hund #infliximab

TUSEN TAKK

 

 

TUUUUUUSEN TAKK 😍😍😍

Jeg er hevde erklrt som den blideste dama i mils omkrets 😂 Og det er bokstavelig talt 😂 Nr man vkner opp i et fuktig telt, p en de y, gr p jakt etter nett-forbindelse.... fant den p tuppen av kanoen 👍 Mtte jo f sjekka grsdagens respons vettu 🙈 Mitt reiseflge, Irene, ble mildt sagt forskrekka nr jeg gaula til 🙊😂 Kjre vrs, s mange som har lest HUSMORPORNO 😂

Bare synd at jeg ikke har flere slike historier p lager , eller jo, det har jeg kanskje, men de kommer ikke i blogge-form 😂

N skal resten av helgen nytes i fuktig telt og smilet er kommet for bli 😊

Ha en fortsatt nydelig helg ❤️

 

Foto: Irene Wold Aarbu

HUSMORPORNO

 Nei, det er ikke bilde av meg :) Hentet fra nett.

 

Dramatisk overskrift - og jeg vet det! Dette er gjort som en ADVARSEL da jeg vet at mine barn, foreldre og gode venner leser bloggen. Dere er herved advart. Dere kan stoppe lese n, eller selv ta konsekvensene for hvilke bilder dere vil sitte igjen med p netthinna 😂

KjreSten min og jeg har vrt gift noen r n. Vi er vel begge ganske trauste og jordnre. Litt kjedelige rett og slett. Det er liksom en grense for hvor mye spenning man tler nr man er kommet spass langt i livet og hverdagens alle krav og gjreml er det det fokuseres p. 

Men s plutselig en dag, tidlig p hsten, for et par r siden, slo kreativiteten min inn. Den koblet seg p hardt og ndelst og fikk konsekvenser jeg ikke kunne drmme om. Ekteskapet var inne i en periode p autopilot. Du vet, der du bare flyter med og den ene dagen er helt lik den forrige og den neste. Ikke noe galt med det, veldig behagelig, og littegranne kjedelig.

Hele denne historien er egentlig KjreSten min sin skyld. Tidligere, samme r, ble vi introdusert for snap chat. Noe av det frste han da sier er: "n kan du jo sende meg bilde av klfta". Litt usikker p om han mente det p tull, eller om det var forhpninger bak utsagnet. Jeg tok ham ihvertfall p ordet og sendte ham bilde av Klfta.

 

Han syntes egentlig ikke at det var s morsomt og han fikk et lite snev av furteleppe. Det var vel da mine kreative tanker begynte jobbe. S ble det som sagt hst og planen kunne iverksettes. KjreSten min er en skogens snn. Jeger og friluftsmenneske som mener at hsten er den desidert beste rstiden. Han elsker hsten og han elsker meg. Det skulle utnyttes! Planen var da alts at han skulle f en julekalender med 24 bilder av hsten og meg. Jeg skulle sende ham et bilde pr dag. God plan? Jeg syntes ihvertfall at det var genialt.

S da var det bare iverksette. Og nei, for dere som trodde at det skulle bli "rett opp og ned" eller muligens "sitte pent" bilder, dydig og som det smmer seg i min alder....... feil! Her skulle ekteskapet piffes opp og g fra autopilot til manuelt i rekordfart og 100 km/t. Klart at det kiler i magen av snt. Jeg var litt stressa og nervs, for Gurimalla, tenk om det kommer noen? Sjansen for det var relativt liten, da jeg befant meg ute i skogen, ikke langt fra hytta. Nevnte jeg kreativitet? Vel, jeg fant en fin pen plass med masse hstfarger. Noe stativ hadde jeg ikke med, men gaffateip gjorde jobben. Jeg teipet mob.tlf, med gaffateip, p nrmeste tre. Satte p tidsinnstilling, lp 3 skritt og kasta meg ned i noe som skulle forestille en forfrende og sexy stilling.

Etter gjentatte velser av dette slaget, hvor smerten over kvister i sideflesket og kongler i rumpen, ikke lot meg affisere, ans jeg at oppdraget var utfrt. Svett, sliten og med hret fullt av granbar, begynte jeg utslette alle spor p aktivitetene. Jeg sukker lettet ut over at ingen har avslrt meg. Lsner gaffateipen og snur meg rundt........

 SMIL til det skjulte kamera !!

 

Er det mulig? Jeg frs til is! Litt snn " nr dden" flelse. Jeg er engasjert i KjreSten min sitt jaktliv, for all del, men det er liksom ikke alle detaljer som fester seg. Jeg VISSTE jo at han hadde et par viltkameraer hengende i skogen bak hytta. Jeg visste bare ikke nyaktig hvor......fr n! Og s hadde jeg ftt med meg at det ene kamera hadde minnekort som han henter med javne mellomrom. Og det andre kamera? Kjre Gud i himmelen, la ikke dette vre "det andre" kamera! Det "andre kamera" hadde nemlig noen finurlige innstillinger! Det sender bilder direkte p SMS til hans telefon. Og det stopper ikke der! Neida! Han kan legge inn flere telefonnummer. Du vet, til andre jaktkompiser. Ja, snn at andre fr se det rike dyrelivet vi har rundt hytteveggen! Genialt, ikke sant? Jeg er s lite teknisk som det gr ann bli. Men nr man blir grepet av ren og skjr panikk, finnes det ikke en rasjonell tanke p mils omkrets. Jeg angrep bde furu og viltkamera med skjelvende hysteriske hender.

Fikk lsnet kamera, beinfly tilbake til hytta for finne skrujern, slik at jeg fikk demontert dvelskapen. Smil til det skjulte kamera my ass! Jeg fikk tilslutt kontroll over pusten og fikk pna boksen. Fant noe som kunne ligne et minnekort og nappa det ut. Jeg skrudde boksen sammen og gikk rolig og behersket ut i skogen igjen. Tror jeg fant riktig tre og noenlunde riktig vinkel og fikk festet det opp igjen. S var det bare vente p en eller annen form p reaksjon.

Dagen etter kom KjreSten min p hytta. Dag 2 kommer han traskende inn med viltkamera under armen. Han benker seg til foran PC`n, full av forventning, for se hva som har skjedd i skogen siden sist. Det var "mitt" kamera! Det kamera som IKKE sender SMS. Lykke 😊 Nja, KjreSten min pner kamera og banner til. Han pkaller ham der nede, mens jeg sender en takk til ham der oppe. KjreSten min er rimelig oppgitt over at han hadde glemt sette i minnekort sist han hang ut viltkamera. Ja, sa jeg, det var skikkelig klnete av deg kjre ❤️

Smilet hans kom imidlertid p plass 1 desember og ble bare bredere og bredere for hver dag mot jul ❤️

Takk, KjreSten min, for at du lot meg f dele denne historien, under tvil. Elsker deg ❤️

 

Til mine "fans" som ikke har egen blogg:

PS: jeg har holdt litt igjen dette med publisere bloggen offisielt, du vet, snn p fb og greier. Litt skummelt vettu 😂 S derfor tenkte jeg bruke DEG som et barometer n. Leste du hele innlegget? Trakk du p smilebndet og fikk kanskje "Gurimalla, tissa nesten p meg" flelse? Da er du i sfall hjertelig velkommen til dele. Og det er enkelt, s enkelt at selv mor klarer det (Y! Leste du innlegget mor? Skyld deg selv) Trykk p "del" og vipps s ligger det p fb-siden din. Genialt 😂 

Og hvis det n har seg snn da at du har lyst til flge med videre p bloggen min, s kan du laste ned en App. (Herregud, det fins en App for alt) Mange av dere som leser har ikke egen blogg og da er det ikke bare bare dersom dere har EDB-kunnskaper p mitt niv :( Hihi.

Last ned App som heter: https://www.bloglovin.com/ Du kan logge deg inn via FB, og sk opp bloggen min elskerminfiende.blogg.no. Og da skal du, etter planen, f et varsel hver gang denne dama har funnet p noe nytt skrive....eh...blogge om :)

nsker dere en riktig god helg ❤️

 

#kjrlighet #ekteskap #romantikk #skjultkamera #viltkamera #flaut #husmorporno

 

Anbefaling

God formiddag. 😊 Velkommen til en ny dag i dette forunderlige blogge-univers.

Som nybegynner og amatr, er jeg fortsatt under opplring og synes at alt er veldig spennende. Jeg har lrt at det er viktig fremheve seg selv og ikke henvise til andre bloggere, med mindre det er i negativ retning da. Og skal man f fart p sakene, alts oppmerksomhet rundt sin egen blogg, br man vise pupper i forbindelse med en eller annen form for husarbeid. 

Nei, her kommer det ingen puppebilder, garantert! Jeg orker jo knapt nok brette klesvasken eller tmme oppvaskmaskinen. Og skulle jeg orke det, s blir det ihvertfall med klr p. Og ingen er i nrheten, som regel, og kan ta bilder sv seansen 😜 

Ikke er jeg bare nybegynner i form av skrive blogg, jeg har ogs akkurat begynt lese blogger. Og, kjre vrs, her er det mye velge mellom. Det blogges om absolutt alt. Mange flger "reglene" og blogger kun om ett tema og forbausende mange gjr som meg, blogger om alt og ingenting. Jeg synes det er det mest spennende. Det er de bloggene som gir meg mest og fles mest naturlig. Joda, jeg klikker meg inn p en og annen topp-blogger ogs, men det gir meg ikke s mye, blir mest av ren nyskjerrighet. Snn, n var jeg vel negativ da kanskje? Unnskyld, men det er n snn jeg fler det. 

I dagens innlegg skal jeg bryte en uskreven regel i bloggeverdenen. Jeg skal nemlig anbefale en blogger. Ikke bare det, jeg legger ved linken til bloggen hennes 😊

 

https://blogsoft.no/index.bd?fa=pf.view&us_id=2005659

Jeg snubla tilfeldigvis over hennes blogg og har fulgt den videre. Den er rett og slett HYSTERISK morsom. S totalt blottet for selvhytidelighet. Alt er satt p spissen og hun skriver med et ordbruk en annen bare kan misunne og beundre. I tillegg kan dama tegne! 

Dette innlegget har jeg bevisst rettet til de av dere som plutselig begynte lese blogger, den dagen jeg skrev mitt frste innlegg. Til de av dere som har ftt opplring til flge blogg via messenger og telefon. Til de av dere som ikke aner hvor dere skal lete etter en underholdende blogg. Fortvil ikke, bare trykk p linken og jeg garanterer underholdning p hyt niv. 

Denne bloggen er ikke reklamebasert og jeg tjener ingenting p dele dette. Jeg unner dere bare en god latter og fornyelig lesning. Og det gir meg gleden av bryte en regel 😂

i morgen, derimot, kommer det et innlegg fra meg dere vil rdme av. Ingen puppe-bilder der heller, men.....

Ha en aldeles faaaaaantastisk dag. Det fr dere ihvertfall om dere leser dette: https://blogsoft.no/index.bd?fa=pf.view&us_id=2005659

Laila

 

GUBBR OG FUGLEKASSER

Det er hst og da er det mye som skjer. Forrige helg var det dugnad i jaktlaget. Et nytt terreng er blitt tildelt og da skal man gjre seg kjent. Det er ingen underdrivelse at jeg sliter litt med snt. Mitt indre kompass har vrt ute av drift siden jeg kom til verden! Jeg er en mester i g meg vill. Vet ikke hvor mange ganger KjreSten min har ymtet innp at det ikke er bare bikkjene i huset som hadde trengt GPS rundt halsen. Vel, nok om det . Greit med dugnad, da gr vi i det minste i samla flokk. Jeg er veldig flink til danne baktropp. Med et energiniv  under enhver kritikk og en kondis som matcher, s er baktroppen som skapt for meg.

Nytt terreng tilsier nye poster. Ikke vet jeg hva som er normalen i det ganske land, men vi markerer de forskjellige postene med nummererte fuglekasser.

Dette jaktlaget er ogs veldig for dette med IA eller IJL(inkluderende arbeidsliv /inkluderende JaktLiv) Er du ung og sprek s blir du "straffet" med poster lengst inne i skogen, og du m vre nummeret inntil fjellgeit for komme dit. Og s har vi det som kalles NAV-poster. Det er for de som er litt oppe i ra og er litt drlig til bens. Jeg nsker meg en NAV-post egentlig. Veldig tilrettelagt. 

Denne litt gre lrdags-morgen legger vi i vei. Sekken er med og de 4-beinte logrer av glede. Det er ikke langt vi har gtt fr de frste regndrpene faller. Straks etter oppsett av den frste fuglekassa pner himmelen seg. Noen av oss sker ly under ei pistrete furu mens de tffeste trasker videre til neste post. Og, ja, jeg ble igjen under furua. Det sitte lytte til de "gamle gubbane" er utrolig fascinerende. "Hus'r'u den gang i treogtti?  Da hadde vi 18 ljr p kvota og det krydde ta'rem veralt?" Bare det hre p dialekta er underholdning i seg selv. Det skulle s absolutt ha blitt skrevet en bok om disse gubbane og alle jakthistoriene, p dialekt 😊

De tffaste kommer omsider tilbake og vi vender nesa mot neste post. Og dermed s pner himmelen seg, p vid gap! Det har regnet godt siste uka. Det er mye gjrme og vannhull langs traktorvei og sti.. Jeg kjenner jeg bekymrer meg litt for aldrende lrhalser og svake hjerter. Men gubbane har vrt ute for det som er vrre. "Hus'r'u regnvret under jakta i firogtti? S jo'nte ljen p 4 meters hold" og snn fortsetter det. Det surkler mellom trne for hvert skritt jeg tar. Ullgenseren under regnjakke begynner lukte blt sau. Etter endt tur fles det som om jeg er blt under huden. Fryser og hakker tenner. 2 blte hunder, som lukter verre enn blt sau, inn i bilen. Men vi er ikke ferdige. Det skal prekas og diskuteres. Og det er jaggu ikke lett vre ungdom (35-45 r) og komme med gode forslag. For :"snn gjorde far min, og far hans fr det igjen...osv" assosiasjoner til "den 7-far i huset" 😂

Men til tross for at man blir sliten, blt og lukter sau, som for vrig lukter det samme som 80-ras hjemmepermanenter, er det n koselig likevel. Generasjoner mtes p tvers og praten gr livlig over kaffekoppen. Yngstemannen vr skal p jakt "p ordentlig" for frste gang i r, endelig gammel nok. Han har tidligere sittet sammen med bestefar p NAV-post. De to har prata om mye rart, m du tro. Og etter hva jeg har forsttt, s blir det ingen endring p det i r. Gutten er stor og kan klare sjl, men nei, m passe p bestefar.

Det finnes mange meninger om jakt. Og jeg er ikke ute etter lage storm i en vannglass. Men nr man ser det bndet som dannes mellom generasjonene, ute i skauen, under ei fuglekasse... Det er yeblikk som blir husket med glede.

#friluft #jakt #dugnad #generasjoner

Hannhunder er som mannfolk flest

La meg f presentere mine 2 hjertepoter.. Trinse, elghund og tispe. Lucky, dachs og hannhund.

Jeg har en svrt god og gammel venninne, ikke at hun er s gammel, men vi har kjent hverandre i nesten hele livet. Vi gr en del tur sammen. Hun, Irene, synes det er s artig dra p tur sammen med meg. Ikke det at jeg er spesielt morsom, men det skjer noe hver eneste gang. Noe helt uventet og absolutt ikke planlagt. Hun har nevnt dette ved et par anledninger og det vrste er at hun har rett! Jeg forstr ikke dette. Jeg prver jo gjre alt riktig og oppfre meg pent, men et eller annet glipper, hver gang! Ikke alltid det er morsomt der og da, men i ettertid kan vi som regel le av episoden 😂

S skulle vi n ut p tur da. En lrdag formiddag med strlende solskinn og godt humr. Sekken var pakka med snadder og snaskens, til to-og firbente. Vi ankommer avtalt plass, et godt stykke oppe i skogen. Fantastisk turterreng. De firbeinte slippes ut av bilen og fr vimse fritt rundt bena p de tobeinte, mens sekk og annet utstyr pakkes ut. 

Kan du litt om hund og de forskjellige rasene? Og ikke minst litt om instinktene deres? Jeg har hatt jakthund siden 2001 og burde vite det meste om dette, med et stort trykk p BURDE! Plutselig, fra det ene yeblikket til det neste, var Lucky forsvunnet. Desperat roping og full fokus p innhente ham....og der forsvant Trinse. S da sto vi der da. Bli p stedet hvil var det beste vi kunne komme p der og da. De gr alltid tilbake i sine egne spor. Dette var heldigvis frste helgen hvor bndtvangen var over, s de fikk ikke gjort noen strre ugang med dyrerikets minste. De strre, derimot, kunne se frem imot til en helaften p sprang. Og helt riktig, det tok ikke lange tida fr vi hrte Lucky skrike til. Ja, han skriker, skikkelig feminint ogs. Litt snodig egentlig, for han tror egentlig at han er p strrelse med en schfer. Normalt grov i kjeften og skikkelig bs, men nr han er p jakt, slr det feminine mlet inn for full styrke. Lett hre p mlet at et rdyr var lokalisert. Og Lucky er en maskin i skauen. Full fokus og totalt dv for alt annet. S da er det bare vente. Trinse hverken hrte eller s vi noe mere til.

I 2 timer satt vi der! Jeg s i ettertid at ventetida var lang. Oppdaget at jeg hadde tatt ca 30 bilder av en bitteliten frosk! Vi besluttet oss omsider for ta den planlagte turen. Hundeseng og annet velduftende ble lagt ut p bakken, i hp om at de ville sl seg til ro hvis de kom fr oss.

Med litt vond mageflelse la vi i vei. Vi klarte bruke 4 timer p ca 1 mil. Det er jo et kunsststykke i seg selv. Men 2 fotogale damer p tur....ja, alt mtte dokumenteres 😂 Vi kommer omsider tilbake til p-plassen. Jeg s fort at her hadde ingen hund vrt. Til slutt mtte jeg krype til korset og ringe KjreSten min. Hva gjr vi n? Bli hvor dere er, vi kommer. En stor lettelse. De kom mannsterke og la ut p kjretur i nabolaget, begrenset  med bde vei og nabolag, men det var forsket verdt. S var det plystring med flyta og skudd i lufta. Dernest en runde p sk i skogen. Til slutt mtte man bare innse at tlmodighet var eneste lsningen. Da hadde det blitt mrkt, veldig mrkt. P-plassen hadde p dette tidspunktet blitt forvandlet til en campingplass. 

Klokken 2 p natta kom Trinse ruslende tilbake. Lucky l en time etter (se benlengden). At undertegnede var mildt sagt glad og lettet br vel ikke nevnes. Og led av totalt underskudd p svn!

Dagen etter finner jeg Lucky i denne posituren. Han er s sliten. Bare det g over terskelen er et blodslit. 14 timer p rmmen, frste gang etter bndtvang, var vel en liten overdrivelse for en gammel kropp? Han er 8 r gammel ❤️ De blikka han sendte meg rommet en stor bnn om medlidelse for denne stle kroppen. Stakkars stakkars meg. Og jeg lot meg lure. 

De har det ganske fritt, vre firbeinte. Str verandadra oppe har de fri tilgang ut p verandaen og videre ut i hundegrden. En port frer ut til resten av verden. Det hender at Trinse klarer bryte seg ut, men ALDRI Lucky. Derfor begynte jeg le nr en nabo ringte lurte p om jeg savnet en dachs. Haha, nei det gjr jeg ikke. Han ligger drpp stille og pleier sitt legeme. Nei, det var definitivt ikke vr Lucky han hadde observert lenger nede i nabolaget. Men takk likevel, for at du sa ifra. Adj adj.

For rlig talt, har du problemer med hoppe opp i sofaen, s bryter du deg ikke ut gr p vifft i nabolaget? Gjr vi vel? Jo, det hadde Lucky gjort!

Jeg fant ham, blid og s fornyd p grdsplassen der han var blitt observert.. Logrende hale og tunga slepende i bakken. Det er nemlig lpetid her i nabolaget!

 

#dachs

 

 

Alfabetmennesker

 

Hrte en kaffe-reklame p radioen n. De har dannet en stttegruppe p FB for B-mennesker. Jeg mtte inn i se. Joda, over 10.000 flgere :) Gruppen ble opprettet 1 juni, s jeg henger visst litt etter. Mange artige innlegg og kommentarer. Kan ikke noe for det, men har litt sansen for snt :)

Jada, jeg ser humoren i det og det er en genial reklame for kaffen. Kaffe ja. Det begynner bli noen r siden jeg kunne nyte en kopp, uten at det fikk uante konsekvenser.  Nyt en kopp, tell til 3, unna vei og nde den som var p nrmeste sanitre anlegg 😂 Morbus Chron p sitt aller artigste 😜

Men, tilbake til start. Alts vi skal n absolutt havne i en bs, uansett hva det gjelder. Jeg liker meg ikke i bs. Jeg vil vre unik. Men av en eller annen merkelig grunn blir jeg alltid tjora fast i en passende, eller upassende, bs. Og der blir man gjerne stende. Ihvertfall hvis det er noen andre som har satt deg der. Men dette med alfabetmennske, tenkte jeg, der har jeg vrt innom de fleste kategorier. Jeg er rastls av natur og har ikke alltid fulgt "normalen".

Ungdomsra var jeg et utprega B-menneske.. det er ihvertfall normalt i den alderen, s jeg starta bra 😊 S ble jeg litt mer voksen og ansvarsbevisst. Da tvang jeg meg ut av B-bsen og over i kategori A. Men der var jeg ikke s godt tjora fast, i den A-bsen, og var noe ustabil. Har hatt noen jobbsituasjonen som har medfrt skiftordning. All re til de som jobber fast p skift . Jeg er n gift med et slikt vesen og skjnner ikke hvordan han klarer det ❤️Her snakker vi full selvdisiplin og jernvilje! For det snu dgnet er rett og slett vanskelig. S mitt opphold i C-bsen ble noe turbulent. Du vet, det er der det er full fart, til alle dgnets tider og svn var oppskrytt.

Men n da? Jeg er kronisk trtt og sliten 24/7 som flge av sykdom og/eller behandling. Kan fint sove i 12-14 timer i dgnet, til alle dgnets tider, nr som helst og hvor som helst. Det finnes vel ikke  en alfabetbs for det? For jeg er jo unik, ikke sant? M vel over i dyreriket og knakke p bsen til dovendyret da vel?

Men etter et kjapt Googlesk ble det nok en nedtur. Hei, jeg heter Laila og jeg er et D-menneske. Velkommen til min bs!

Fant ingen opplysninger om E-mennesker, men det kommer nok 😊 

Sov godt. 

#svn #morbus #chron #bs

 

Hei! Vil du se tarmen min?

Hvordan har du det? Det sprsmlet br du ikke stille hvis du ikke nsker et rlig svar. I hvert fall fra meg. Nr man er sykemeldt, s er det gjerne en grunn til det. Jeg har Morbus Chron. Nei, det er det ingen som ser. Det str ikke skrevet i panna mi. Ei heller har jeg noe s snasent som en gips vise frem. Ingenting hndgripelig. Det er ikke bare si: "Hei, vil du se tarmen min?" Eller som den situasjonen jeg er i n: "Hei, vil du se overskuddet og energien min?" Usynlige sykdommer er noe dritt snn sett. I min situasjon mener jeg det bokstavelig!

Nr jeg en sjelden gang m ut blant folk, s kommer sprsmlet om hvordan jeg har det. Og jeg forstr fort om det er oppriktig interesse i sprsmlet eller om det er litt mer overflatisk. Kategori 1 "Hll, ossen gr`e`a?" Da er svaret som oftest "Jo takk, det rusler og gr" og da er vi som regel ferdig prata. S har vi de som spr litt mer oppriktig, kategori 2.

-hei, hvordan gr det med deg?- Svarer jeg :"Ikke s bra egentlig, det er en grunn til at jeg er sykemeldt" Da er vi som regel ogs ferdig snakka. Og s har vi de nre og kjre, de som virkelig, virkelig bryr seg, kategori 3. De som stikker innom. De som ringer eller kontakter meg via andre sosiale medier. De fr s mye svar de gidder hre. Det blir mye dritt-prat liksom.

En annen ting som jeg har hengt meg litt opp i. Nr du vet at et menneske er sykt, sykemeldt eller har en tff periode: Ikke still sprsmlet over frysedisken p Kiwi eller i andre situasjoner hvor det er rer overalt. Vis litt hensyn. Vil du virkelig vite hvordan jeg har det? Ta kontakt privat. P den annen side: Tilhrer du kategori 1, s spiller det egentlig ingen rolle.

Kategori 3 er egentlig de som er mest slitsomme omgs. Jeg sier det av kjrlighet. De bryr seg om meg og prver virkelig forst min situasjon. Det medfrer mange og lange forklaringer fra min side. Det er utrolig hvor slitsom det kan vre snakke om seg selv og egne plager. Jeg er lite rutinert med legge ut om snt. Det er dette med tabu. Man snakker ikke om luftplager og avfring. Magekramper og kvalme er innafor, men ikke bsjen. Den snakker man om nr man har spedbarn eller med gamle tante Olga p sykehjemmet.

Mest av alt har jeg lyst til skrike ut til verden i protest over dette! Men da blir det mentalsykehuset neste.

Jeg har en svrt god venninne som har tilnrmet samme diagnose som meg. Det er befriende omgs henne. Alt blir s naturlig. Som da vi hadde sittet en god stund i sofaen og hun utbryter: "Nei, skal vi g p verandaen ta en promp a?" :) :)

Fortsett bry deg, for all del, men vr litt kritisk til HVOR du bryr deg.

Neste innlegg kommer til mandag kl 8:15 😊 God helg ❤️

#morbus #chron #bryseg #hensyn

 

 

 

Professor Adrian, kjre snn, hvilken planet kom du fra?

Bilde fra Omaha Beach, Professor Adrian.

Som mdre flest er man opptatt at ens avkom skal f utvikle seg og dyrke sine interesser. Vr yngste snn er n blitt 16 r. Han har mange interesser, men det som preger ham mest, er historie. 2 verdenskrig er en absolutt favoritt. Hvor han har det fra, vites ikke. Det er fortsatt et stort mysterium. Det som er et faktum er at han ikke har det fra sine foreldre.

Notat fra mars,2015

En helt vanlig kveld i heimen og en helt normal samtale??? Foreldre blir ofte i overkant stolte av sitt avkom. Noen ganger blir man likevel litt satt ut over hva en snart 14 r gammel snn har oppe i hodet sitt.. Dm selv 😀

"Adrian, hvis du kunne f velge et sted i Europa vi skulle reise til... Hvor og hvorfor dit??

 "Frankrike! Paris for se Eiffeltrnet som jeg ikke helt vet hva symboliserer, men jeg vet at trnet som er der i dag er trn nr 2, for det frste trnet ble revet under 2 verdenskrig! Og s ville jeg dratt videre til Versailles, for det er bare 4 km...eller var det mil(?) unna. For jeg vil se slottet til kong Ludvig 6 der halve slottet er av gull."
Mor og far  veksler blikk, lettere sjokkert, og spr hvordan han kan vite avstand mellom plassene. Gutten himler med ya og forklarer videre:

" jo fordi at under den franske revolusjonen s gikk damene fra Paris til Versailles, og da er det jo ikke langt, for protestere mot det franske styret, var snn enevelde vettu, men fler av kvinnene var egentlig menn som hadde kledd seg ut fordi de ville drepe dronningen, som egentlig var fra sterrike. Og ho, dronninga alts, sa verdens dummeste ord, nr kvinnene klaget over deres fattigdom: hvis dere ikke har brd, hvorfor spiser dere ikke kaker??......

Vi, de mllse foreldra, har ikke sjekket fakta, men noe sier oss at gutten ikke er helt p brtur... Har vi lov til bli lite grann imponert??

Reiseruta ble planlagt av 2x14 r gamle litt i overkant interessert i historie, Adrian og Mathias.

1:Panthon museum. 2:notre dame. 3:Louvre museum. 4:Tuiles garden.5:Place de la Concorede. 6:Arc de Triomphe. 7:Eiffeltrnet. 8: Sacre-cur. 9:palace of Versailles. 10: Omaha Beach. 

S da dro vi da. Gutta foran med kart, mor og far etter med lommeboka. hehe :) Vi rakk hele den planlagte reiseruta og litt til. Jeg er imponert over all den historiekunnskapen disse gutta utvekslet og underviste oss voksene i.

Nr man assosierer de mest fantastiske kunstverk med godboka skrevet av Dan Brown...  For ikke snakke om goingen Quasimodo i Disneys fantasi... Nja, skal innrmme at det var en viss refrykt jeg flte. Skulle nske jeg visste mer om kunst... Uansett s var det en helt fantastisk opplevelse, ALT SAMMEN 😀 Man skulle alts bli godt voksen fr man selv fikk oppleve det man har hrt og lest. Takk for det, professor Adrian, kjre snn.

Bilde av meg og KjreSten min.

Mye glede fra disse barna vre :) Fant ogs et notat fra september 2015:

Noen bruker vitsebok og andre sker morsomheter p nett, men vi? Vi har en Adrian 😘😀 "mamma? Har noen beskyldt deg for ha en smittende latter noen gang?" vi begynner der og jeg venter spent p fortsettelsen.... " mamma, i dag mtte jeg g p gangen, for lrr'n orka ikke ha meg i klasserommet!" jeg setter streng-mamma-blikket p gutten! "jo fordi, i dag skulle jo Erna komme p besk. Og snn en time fr hun skulle komme, s hrte vi et stort DUNK utenfra...det var stille i klasserommet og da bare datt det ut av meg: oj, har Erna kommet alt? Og s ble det litt fnising, og jeg begynte le og klarte ikke stoppe og da lo resten av klassen... Lrr'n ogs! Ogs fikk lrr'n hiksta fram at jeg mtte g p gangen og puste med magen" God helg 😂😂😂 og pust med magen 😂 Det gr bra.

N skrev jeg meg bort igjen............

Historier har som kjent lett for gjenta seg. Han fikk det samme reise-sprsmlet i r. Da ble svaret: Polen, Auschwitz. Dette var et av 3 reisevalg de hadde for skoletur i 10-klasse. Det ble nedstemt til Adrian`s store fortvilelse.

S da la vi ut p nok en historisk ferietur. Man skal vre rimelig tykk-hudet for ikke sette flelsene i sving ved et slikt besk. Det var sterkt! Det gjorde inntrykk. S mange skjebner. S trist, s vondt. Og oppe i all elendigheten de hadde p konsentrasjonsleiren, s klarte, mange av de, likevel holde bde mot og humr oppe. Vi fikk hre mange gripende historier. Dette br alle f oppleve en gang i livet.

Jeg tenker at jeg er ekstremt heldig som har en professor Adrian til snn. En snn som drar oss med p steder vi ikke hadde beskt uten hans interesse for historie. Tusen takk Adrian ❤️❤️❤️

PS: Jeg har ftt tillatelse av Adrian til legge ut bilder av ham som allerede er p FB mm :)

#krig #historie

Naturens eget mesterverk

Nr man har en kronisk sykdom blir man ofte sliten. Sliten av seg selv og sliten av at de rundt blir slitene. Og sliten av vre sliten. Snn, det var dagens klagestorm.

Nr jeg n en gang trenger pause fra alt og alle, s rmmer jeg til hytta. Vi har en bitteliten hytte ca 40 min kjretid hjemmefra. Langt inne i skogen. Skuldrene senker seg og roen inntar legemet. Jeg blir jo ikke mindre syk av vre der, men man kan vre syk p en litt annen mte. Logikken lenge leve. Men vi har n utviklet et ordtak som gjelden for denne plassen: "Er`e s nye a? Er p hytta jo :) " Der utvikler vi kronisk sovesveis (Vel, jeg gjr ihvertfall det. Mange r siden KjreSten min hadde hr p huet) Vi daffer rundt i utslitte joggebukser og sokker i sandaler er lov. Vi spiser nr vi er sultene og ikke etter klokka. Vi rydder og vasker nr vi gidder. Vi tar gjerne i mot besk, men ingen panikkrydding nr de kommer. Her fr alle ta det som det er. De fr finne frem kaffekoppen selv og innrette seg etter eget nske. Det fine er at de som har vrt der n gang, kommer ofte igjen. Fantastisk. Vi har klart lage et pusterom, ikke bare for oss selv, men ogs for de rundt oss. Kan man be om mer?

Fotografering har alltid ligget mitt hjerte nr. Har tatt mengder! Men som jeg skrev i mitt frste innlegg, s har livet mitt vrt sterkt preget av tempo. Det har ogs vist seg p bildene. Har liksom aldri hatt tid til nyte yeblikkene,til sette seg skikkelig inn i fotograferingens verden. Fort fort fort! Se, opplev, knips og g videre til neste. S mye gjre, s mange plasser vre.......Har egentlig ikke skjnt dette fr n.

Men tilbake til utgangspunktet (jeg har en tendens til skrive meg bort) Jeg dro til hytta og levde hyttelivet helt for meg selv. Jeg gr turer, nr jeg orker og jeg padler nr jeg orker. Fotoapparatet er med. Jeg elsker naturbilder og nsker utvikle meg i den kategorien. Men man setter seg gjerne litt hye ml her i livet. F.eks s er jeg medlem i en naturbilde-side p FB. De bildene tar helt pusten fra en stakkars amatr. Men jeg ser p bildene og prver lre. Denne FB-siden har over 24.000 medlemmer. Et riktig godt bilde mottar sjelden mer enn 4-500 likes og kommentarer. Ser ofte at bilder som jeg synes er bra, fr 20-30 likes. Det er hy standard med andre ord. Og det vre amatr med drlig tid er ikke noe godt utgangspunkt til legge ut bilder der. Se der ja, n skrev jeg meg bort igjen!

Jeg rusler rundt i skogen med kamera og tar bilder helt ukritisk. Alt er jo s forbanna vakkert, spesielt n nr det nrmer seg hsten. Fornyd med dagens fangst returnerer jeg til hytta. Det er tidlig morgen og det har regnet p natten. Solstrlene er i ferd med bryte igjennom skylaget. Og da ser jeg det. Jeg virkelig ser det. Gurimalla s vakkert! Rett p utsiden av hytta har jeg naturens eget mesterverk. Og det er mange av dem! Petter edderkopp har virkelig vrt energisk. Jeg blir stende, frst mpe, s bare beundrende.

S er det frem med #fotoapparatet og knipser. Det regelrett kiler i magen. For et syn. Jeg studerer hvert eneste mesterverk nye. Jeg nyter. Jeg forsvinner fra verden. Magisk! Jeg fotograferer fra vinkler jeg ikke trodde at kroppen min ville klare. Jeg inntar de mest u-sexy posisjoner. Jeg kryper og ler meg langs bakken. Jeg blir blt og mkkete. Men hallo? Det er verdt det. Ved denne penbaringen glemmer jeg alt inkludert sykdom og begrensninger. Det er bare vakkert vakkert vakkert!

Etter en dry time ans jeg det for vre bra. Jeg ser igjennom bildene (husker med gru den gang digitalt ikke fantes.....Rull p 24 bilder, vent 14 dager s fr du bildene i posten) og sletter og sparer. Koser meg p hyt niv. Tenker p dette med jaget etter de store, fantastiske yeblikkene ta bilde av. Men hei, de er der hele tiden. Rett foran oss. Det mtte sette ned tempoet, som en flge av sykdom, har frt noe positivt med seg. Sykdommen som jeg elsker hate har gitt meg noe. En, i den store sammenhengen, bitteliten ting: muligheten til nyte naturens eget mesterverk. Tusen takk Petter, for at du lot meg oppleve dette.

Jeg ble s fornyd med et av bildene at jeg dristet meg til legge det ut p nevnte FB side. Det fltes skremmende sammenlignet med de bildene som allerede er der. Niv hyt husker dere? Men trur du ikke jaggu jeg fikk respons?? I skrivende stund nrmer det seg 300 likes og flotte kommentarer. Det er rtt!

Ta vare p yeblikkene, store og sm. De kommer mest sannsynlig ikke tilbake.

 

#Nikon #Morbus Chron

 

 

Blogge? Jeg?


At man i godt voksen alder hiver seg p huet ut i bloggeverden, det er skummelt. Jeg vet, bokstavelig talt, ikke hvor jeg skal begynne.

Hei? Er det noen der ute? Hihi 😊

Alts, jeg tilhrer den generasjonen som hadde EDB som valgfag, 1 time i uka, p ungdomsskolen. Mine barn aner ikke hva jeg snakker om nr #EDB blir nevnt. De bare glor med store yne og jeg ser dinosaurus-assosiasjonene i blikket deres. 

I voksen alder har det vrt tvingende ndvendig lre seg det grunnleggende. Ikke mulig f en jobb i dag uten kunne litt EDB 😂 S jeg er ikke helt uvitende. Men det skal sies at det har vrt deilig med store barn i hus. Vre seg mor trenger hjelp med innstillinger p mob.tlf eller PC. Tusen takk, barna mine ❤️

Men dette med blogging har jeg gitt meg rakker'n p at jeg skal klare selv. S dette er den spede begynnelse. Jeg nsker meg lykke til. 

S hva fikk meg til gjre dette?

Jo, jeg har medfdt skrivekle og munndiar'e. Det er da en god begynnelse? Livet mitt, s langt, har vrt preget av et relativt hyt tempo. Noen, ganske f, brstopper har det blitt ila ra. De har imidlertid vrt kortvarige. Jeg har kunnet se frem mot hyt tempo igjen og rast videre. Men denne gangen m jeg visst smre meg med tlmodighet. Og tro meg, tlmodig har jeg ALDRI vrt!

Jeg ble sykemeldt i mai 2017. Det er n dryt 3 mneder siden. Det er nok hovedgrunnen til denne blogg-greia. M ha noe fylle dagene med. Om det blir meningsfullt, til hjelp for meg eller andre, nei det aner jeg ikke. 

Jeg har ihvertfall brukt den siste uka til lese blogger. Og ikke minst sugd til meg alt av tips. Jeg vet, at jeg allerede fr oppstart, har brutt alle regler. Det med god layout? Nei, det fr komme senere. Brukte en time bare p finne ut hvordan jeg starter et innlegg. S var det tema? Jeg kan aldri i verden klare holde meg til ett tema. Skal hele bloggen min handle om sykdom? Eller barn? Hunder? Hndarbeid, husarbeid, friluft, fotografering osv? Det kan jeg si med en gang: denne bloggen blir fullt av alt. Hvorfor ikke? Livet mitt bestr ikke utelukkende av 'en ting. 

Og s var det dette med et navn p bloggen. Hvert eneste gode forslag jeg hadde, det hadde noen hatt fra fr. Ikke s rart, egentlig, nr det begynte g opp for meg hvor mange som blogger. Kjre vrs, det er jo et helt univers med bloggere. Men alts, navnet "Elskerminfiende" Jeg mtte virkelig g inn i meg selv, grave dypt. Jeg googlet det. Topp-treffa var Herodes Falsk og Bibelsitater. Her snakker vi ytterpunkter. Jeg er ikke tilhenger av noen av de nevnte, men det fikk meg til tenke. Dypt! Der har vi motsetninger, og det er jeg full av. S var det sykdommen min! Jeg hater den! Samtidig er det en del av meg. En alt for stor del av livet mitt. Og man skal vel holde sine fiender nr? Ikke sant?

se der ja, n har jeg virkelig ftt blod p tann. Dette var da ikke farlig? Neida, det gr bra. N skal vi se om jeg ikke fr sendt skriveriene ut i verden ogs. Kanskje noen til og med leser det? Spennende.

 

 

Les mer i arkivet Oktober 2017 September 2017
Laila Wang

Laila Wang

44, Halden

Har n blitt ei godt voksen dame jeg da. Jeg lever med Morbus Chron, men jeg vil likevel forske blogge om ting jeg gjr og opplever til TROSS for denne sykdommen. Ikke fokusere s alt for mye p hva jeg IKKE kan gjre. Med ra har jeg pdratt meg en drss med interesser, s det eneste jeg kan love er at denne bloggen ikke blir ensidig. Jeg vil skrive om alt. Fortid, ntid og litt om fremtiden. Sykdommen er der, men den skal ikke f styre livet mitt!!!! Mlet er 3-4 blogger hver uke med sterkt varierende innhold. Flg meg gjerne p Instagram Lerw73

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Siste kommentarer

Lenker

hits