Blogge? Jeg?


At man i godt voksen alder hiver seg på huet ut i bloggeverden, det er skummelt. Jeg vet, bokstavelig talt, ikke hvor jeg skal begynne.

Hei? Er det noen der ute? Hihi 😊

Altså, jeg tilhører den generasjonen som hadde EDB som valgfag, 1 time i uka, på ungdomsskolen. Mine barn aner ikke hva jeg snakker om når #EDB blir nevnt. De bare glor med store øyne og jeg ser dinosaurus-assosiasjonene i blikket deres. 

I voksen alder har det vært tvingende nødvendig å lære seg det grunnleggende. Ikke mulig å få en jobb i dag uten å kunne litt EDB 😂 Så jeg er ikke helt uvitende. Men det skal sies at det har vært deilig med store barn i hus. Være seg mor trenger hjelp med innstillinger på mob.tlf eller PC. Tusen takk, barna mine ❤️

Men dette med blogging har jeg gitt meg rakker'n på at jeg skal klare selv. Så dette er den spede begynnelse. Jeg ønsker meg lykke til. 

Så hva fikk meg til å gjøre dette?

Jo, jeg har medfødt skrivekløe og munndiar'e. Det er da en god begynnelse? Livet mitt, så langt, har vært preget av et relativt høyt tempo. Noen, ganske få, bråstopper har det blitt ila åra. De har imidlertid vært kortvarige. Jeg har kunnet se frem mot høyt tempo igjen og rast videre. Men denne gangen må jeg visst smøre meg med tålmodighet. Og tro meg, tålmodig har jeg ALDRI vært!

Jeg ble sykemeldt i mai 2017. Det er nå drøyt 3 måneder siden. Det er nok hovedgrunnen til denne blogg-greia. Må ha noe å fylle dagene med. Om det blir meningsfullt, til hjelp for meg eller andre, nei det aner jeg ikke. 

Jeg har ihvertfall brukt den siste uka til å lese blogger. Og ikke minst sugd til meg alt av tips. Jeg vet, at jeg allerede før oppstart, har brutt alle regler. Det med god layout? Nei, det får komme senere. Brukte en time bare på å finne ut hvordan jeg starter et innlegg. Så var det tema? Jeg kan aldri i verden klare å holde meg til ett tema. Skal hele bloggen min handle om sykdom? Eller barn? Hunder? Håndarbeid, husarbeid, friluft, fotografering osv? Det kan jeg si med en gang: denne bloggen blir fullt av alt. Hvorfor ikke? Livet mitt består ikke utelukkende av 'en ting. 

Og så var det dette med et navn på bloggen. Hvert eneste gode forslag jeg hadde, det hadde noen hatt fra før. Ikke så rart, egentlig, når det begynte å gå opp for meg hvor mange som blogger. Kjære vårs, det er jo et helt univers med bloggere. Men altså, navnet "Elskerminfiende" Jeg måtte virkelig gå inn i meg selv, grave dypt. Jeg googlet det. Topp-treffa var Herodes Falsk og Bibelsitater. Her snakker vi ytterpunkter. Jeg er ikke tilhenger av noen av de nevnte, men det fikk meg til å tenke. Dypt! Der har vi motsetninger, og det er jeg full av. Så var det sykdommen min! Jeg hater den! Samtidig er det en del av meg. En alt for stor del av livet mitt. Og man skal vel holde sine fiender nær? Ikke sant?

se der ja, nå har jeg virkelig fått blod på tann. Dette var da ikke farlig? Neida, det går bra. Nå skal vi se om jeg ikke får sendt skriveriene ut i verden også. Kanskje noen til og med leser det? Spennende.

 

 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

Laila Wang

Laila Wang

44, Halden

Har nå blitt ei godt voksen dame jeg da. Jeg lever med Morbus Chron, men jeg vil likevel forsøke å blogge om ting jeg gjør og opplever til TROSS for denne sykdommen. Ikke fokusere så alt for mye på hva jeg IKKE kan gjøre. Med åra har jeg pådratt meg en drøss med interesser, så det eneste jeg kan love er at denne bloggen ikke blir ensidig. Jeg vil skrive om alt. Fortid, nåtid og litt om fremtiden. Sykdommen er der, men den skal ikke få styre livet mitt!!!! Målet er 3-4 blogger hver uke med sterkt varierende innhold.

Kategorier

Arkiv

hits