Hannhunder er som mannfolk flest

La meg få presentere mine 2 hjertepoter.. Trinse, elghund og tispe. Lucky, dachs og hannhund.

Jeg har en svært god og gammel venninne, ikke at hun er så gammel, men vi har kjent hverandre i nesten hele livet. Vi går en del tur sammen. Hun, Irene, synes det er så artig å dra på tur sammen med meg. Ikke det at jeg er spesielt morsom, men det skjer noe hver eneste gang. Noe helt uventet og absolutt ikke planlagt. Hun har nevnt dette ved et par anledninger og det værste er at hun har rett! Jeg forstår ikke dette. Jeg prøver jo å gjøre alt riktig og oppføre meg pent, men et eller annet glipper, hver gang! Ikke alltid det er morsomt der og da, men i ettertid kan vi som regel le av episoden 😂

Så skulle vi nå ut på tur da. En lørdag formiddag med strålende solskinn og godt humør. Sekken var pakka med snadder og snaskens, til to-og firbente. Vi ankommer avtalt plass, et godt stykke oppe i skogen. Fantastisk turterreng. De firbeinte slippes ut av bilen og får vimse fritt rundt bena på de tobeinte, mens sekk og annet utstyr pakkes ut. 

Kan du litt om hund og de forskjellige rasene? Og ikke minst litt om instinktene deres? Jeg har hatt jakthund siden 2001 og burde vite det meste om dette, med et stort trykk på BURDE! Plutselig, fra det ene øyeblikket til det neste, var Lucky forsvunnet. Desperat roping og full fokus på å innhente ham....og der forsvant Trinse. Så da sto vi der da. Bli på stedet hvil var det beste vi kunne komme på der og da. De går alltid tilbake i sine egne spor. Dette var heldigvis første helgen hvor båndtvangen var over, så de fikk ikke gjort noen større ugang med dyrerikets minste. De større, derimot, kunne se frem imot til en helaften på sprang. Og helt riktig, det tok ikke lange tida før vi hørte Lucky skrike til. Ja, han skriker, skikkelig feminint også. Litt snodig egentlig, for han tror egentlig at han er på størrelse med en schæfer. Normalt grov i kjeften og skikkelig bøs, men når han er på jakt, slår det feminine målet inn for full styrke. Lett å høre på målet at et rådyr var lokalisert. Og Lucky er en maskin i skauen. Full fokus og totalt døv for alt annet. Så da er det bare å vente. Trinse hverken hørte eller så vi noe mere til.

I 2 timer satt vi der! Jeg så i ettertid at ventetida var lang. Oppdaget at jeg hadde tatt ca 30 bilder av en bitteliten frosk! Vi besluttet oss omsider for å ta den planlagte turen. Hundeseng og annet velduftende ble lagt ut på bakken, i håp om at de ville slå seg til ro hvis de kom før oss.

Med litt vond magefølelse la vi i vei. Vi klarte å bruke 4 timer på ca 1 mil. Det er jo et kunsststykke i seg selv. Men 2 fotogale damer på tur....ja, alt måtte dokumenteres 😂 Vi kommer omsider tilbake til p-plassen. Jeg så fort at her hadde ingen hund vært. Til slutt måtte jeg krype til korset og ringe KjæreSten min. Hva gjør vi nå? Bli hvor dere er, vi kommer. En stor lettelse. De kom mannsterke og la ut på kjøretur i nabolaget, begrenset  med både vei og nabolag, men det var forsøket verdt. Så var det plystring med fløyta og skudd i lufta. Dernest en runde på søk i skogen. Til slutt måtte man bare innse at tålmodighet var eneste løsningen. Da hadde det blitt mørkt, veldig mørkt. P-plassen hadde på dette tidspunktet blitt forvandlet til en campingplass. 

Klokken 2 på natta kom Trinse ruslende tilbake. Lucky lå en time etter (se benlengden). At undertegnede var mildt sagt glad og lettet bør vel ikke nevnes. Og led av totalt underskudd på søvn!

Dagen etter finner jeg Lucky i denne posituren. Han er såååååå sliten. Bare det å gå over terskelen er et blodslit. 14 timer på rømmen, første gang etter båndtvang, var vel en liten overdrivelse for en gammel kropp? Han er 8 år gammel ❤️ De blikka han sendte meg rommet en stor bønn om medlidelse for denne støle kroppen. Stakkars stakkars meg. Og jeg lot meg lure. 

De har det ganske fritt, våre firbeinte. Står verandadøra oppe har de fri tilgang ut på verandaen og videre ut i hundegården. En port fører ut til resten av verden. Det hender at Trinse klarer å bryte seg ut, men ALDRI Lucky. Derfor begynte jeg å le når en nabo ringte å lurte på om jeg savnet en dachs. Haha, nei det gjør jeg ikke. Han ligger drøpp stille og pleier sitt legeme. Nei, det var definitivt ikke vår Lucky han hadde observert lenger nede i nabolaget. Men takk likevel, for at du sa ifra. Adjø adjø.

For ærlig talt, har du problemer med å hoppe opp i sofaen, så bryter du deg ikke ut å går på vifft i nabolaget? Gjør vi vel? Jo, det hadde Lucky gjort!

Jeg fant ham, blid og sååååå fornøyd på gårdsplassen der han var blitt observert.. Logrende hale og tunga slepende i bakken. Det er nemlig løpetid her i nabolaget!

 

#dachs

 

 

16 kommentarer

Eli

12.09.2017 kl.09:11

Nok en hærlig historie å lese❤️

Laila Wang

12.09.2017 kl.09:51

Eli: takk for det, Eli.

Ei_heks

12.09.2017 kl.12:17

Så herlig historie! :D

Laila Wang

12.09.2017 kl.12:25

Ei_heks: hihi. Takk for det. Gir oss mye glede disse potebarna. Ønsker deg en fin dag videre.

Jonathan

12.09.2017 kl.12:26

Koselig, blir nok en strihåret dachs på meg når dama skal ha en langhåret...

Laila Wang

12.09.2017 kl.12:32

Jonathan: Lucky er 3 generasjon strihår vi har. Anbefales. Ønsker deg en fin dag videre og lykke til med en fremtid som dachs-eier.

Ei_heks

12.09.2017 kl.12:50

Jeg har min egen potefrøken. En vakker rottis. <3

Om du har lyst, kan du se bilder av henne i innlegget mitt Veskehund som jeg skrev i mai.

Laila Wang

12.09.2017 kl.13:13

Ei_heks: Det skal jeg gjøre. Leser, naturlig nok, mange blogger som omhandler hund :)

Ei_heks

12.09.2017 kl.13:47

Min blogg handler ikke om min vakre, men det er klart hun blir nevnt stadig vekk. Jeg skrev bl.a et langt innlegg om henne under HVERDAGSLYKKE 2, i slutten av mai. Da forgiftet jeg henne nesten fordi jeg ikke fant opphavet til en vond lukt i huset. Det gjorde matvraket mitt. Etter en kosestund hvor hun kastet i seg elendigheten, ble hun dårlig i magen og det var ingen hjemme som kunne slippe henne ut..... :-O

Laila Wang

12.09.2017 kl.15:03

Ei_heks: Har lest og kjente meg igjen i mye av det :)

Sceptic

12.09.2017 kl.15:59

Den var ny. Har sett tidligere at "Grønne punkter" sa at menn var resirkulerbart søppel, men at vi bare er dyr (riktignok hunder - menneskets beste venn), den var ny selv om SCUM har vært inne på den samme tanken tidligere.

Er spendt på hva som blir det neste. Følg med, følg med

Laila Wang

12.09.2017 kl.17:33

Håper virkelig at du forsto humoren min altså :) Jeg har stor respekt for de fleste menn, uansett hvor mange ben de har.

Sceptic

12.09.2017 kl.19:05

Så vidt jeg vet har de aller fleste menn to ben. De du referer til som menn med fire ben er faktisk dyr. Vet nok at det er populært blandt de politisk korrekte å si at menn bare er dyr, men personlig synes jeg ikke det er spesielt morsomt.

Laila Wang

12.09.2017 kl.21:44

det er bare å beklage at bloggen min og dets innhold ikke falt i smak hos deg. Ønsker deg en riktig god natt :)

Gerd

12.09.2017 kl.21:04

Herlig historie Laila,Tenker de fine vofsene synes det var fint å være på langtur.30bilder av en frosk var morsom du, :) Føler på meg at dere var ganske frusterte og det er meget forstålig, Lykke til videre. :)

Laila Wang

12.09.2017 kl.21:24

Gerd: hihi. Frosker er fine vettu. Jeg blogger videre. Hyggelig at du leser :) Nattinatt

Skriv en ny kommentar

Laila Wang

Laila Wang

44, Halden

Har nå blitt ei godt voksen dame jeg da. Jeg lever med Morbus Chron, men jeg vil likevel forsøke å blogge om ting jeg gjør og opplever til TROSS for denne sykdommen. Ikke fokusere så alt for mye på hva jeg IKKE kan gjøre. Med åra har jeg pådratt meg en drøss med interesser, så det eneste jeg kan love er at denne bloggen ikke blir ensidig. Jeg vil skrive om alt. Fortid, nåtid og litt om fremtiden. Sykdommen er der, men den skal ikke få styre livet mitt!!!! Målet er 3-4 blogger hver uke med sterkt varierende innhold.

Kategorier

Arkiv

hits