GUBBÆR OG FUGLEKASSER

Det er høst og da er det mye som skjer. Forrige helg var det dugnad i jaktlaget. Et nytt terreng er blitt tildelt og da skal man gjøre seg kjent. Det er ingen underdrivelse at jeg sliter litt med sånt. Mitt indre kompass har vært ute av drift siden jeg kom til verden! Jeg er en mester i å gå meg vill. Vet ikke hvor mange ganger KjæreSten min har ymtet innpå at det ikke er bare bikkjene i huset som hadde trengt GPS rundt halsen. Vel, nok om det . Greit med dugnad, da går vi i det minste i samla flokk. Jeg er veldig flink til å danne baktropp. Med et energinivå  under enhver kritikk og en kondis som matcher, så er baktroppen som skapt for meg.

Nytt terreng tilsier nye poster. Ikke vet jeg hva som er normalen i det ganske land, men vi markerer de forskjellige postene med nummererte fuglekasser.

Dette jaktlaget er også veldig for dette med IA eller IJL(inkluderende arbeidsliv /inkluderende JaktLiv) Er du ung og sprek så blir du "straffet" med poster lengst inne i skogen, og du må være nummeret inntil fjellgeit for å komme dit. Og så har vi det som kalles NAV-poster. Det er for de som er litt oppe i åra og er litt dårlig til bens. Jeg ønsker meg en NAV-post egentlig. Veldig tilrettelagt. 

Denne litt gråe lørdags-morgen legger vi i vei. Sekken er med og de 4-beinte logrer av glede. Det er ikke langt vi har gått før de første regndråpene faller. Straks etter oppsett av den første fuglekassa åpner himmelen seg. Noen av oss søker ly under ei pistrete furu mens de tøffeste trasker videre til neste post. Og, ja, jeg ble igjen under furua. Det å sitte å lytte til de "gamle gubbane" er utrolig fascinerende. "Hus'ær'u den gang i treogåtti?  Da hadde vi 18 æljær på kvota og det krydde ta'rem øveralt?" Bare det å høre på dialekta er underholdning i seg selv. Det skulle så absolutt ha blitt skrevet en bok om disse gubbane og alle jakthistoriene, på dialekt 😊

De tøffaste kommer omsider tilbake og vi vender nesa mot neste post. Og dermed så åpner himmelen seg, på vid gap! Det har regnet godt siste uka. Det er mye gjørme og vannhull langs traktorvei og sti.. Jeg kjenner jeg bekymrer meg litt for aldrende lårhalser og svake hjerter. Men gubbane har vært ute for det som er værre. "Hus'ær'u regnværet under jakta i firogåtti? Så jo'nte æljen på 4 meters hold" og sånn fortsetter det. Det surkler mellom tærne for hvert skritt jeg tar. Ullgenseren under regnjakke begynner å lukte bløt sau. Etter endt tur føles det som om jeg er bløt under huden. Fryser og hakker tenner. 2 bløte hunder, som lukter verre enn bløt sau, inn i bilen. Men vi er ikke ferdige. Det skal prekas og diskuteres. Og det er jaggu ikke lett å være ungdom (35-45 år) og komme med gode forslag. For :"sånn gjorde far min, og far hans før det igjen...osv" assosiasjoner til "den 7-far i huset" 😂

Men til tross for at man blir sliten, bløt og lukter sau, som for øvrig lukter det samme som 80-åras hjemmepermanenter, er det nå koselig likevel. Generasjoner møtes på tvers og praten går livlig over kaffekoppen. Yngstemannen vår skal på jakt "på ordentlig" for første gang i år, endelig gammel nok. Han har tidligere sittet sammen med bestefar på NAV-post. De to har prata om mye rart, må du tro. Og etter hva jeg har forstått, så blir det ingen endring på det i år. Gutten er stor og kan klare sjøl, men nei, må passe på bestefar.

Det finnes mange meninger om jakt. Og jeg er ikke ute etter å lage storm i en vannglass. Men når man ser det båndet som dannes mellom generasjonene, ute i skauen, under ei fuglekasse... Det er øyeblikk som blir husket med glede.

#friluft #jakt #dugnad #generasjoner

6 kommentarer

hverdagslivetivollen

13.09.2017 kl.09:18

så koselig :) ha en finfin dag :D

Laila Wang

13.09.2017 kl.09:28

takk for det. Nyter slike øyeblikk :) Finfin dag ønskes deg også :)

Eli

13.09.2017 kl.13:12

Er ille kosli å lese historiene dine😊 Får liksom følelsen av å bli med deg inni skauen sammen med gubbene😊gleder meg til neste❤️

Laila Wang

13.09.2017 kl.13:58

Faaaaantastisk ,Eli :) Da er målet oppnådd :) Ha en superfin dag, i regnet?

Anne-Birgit Røsnæs

14.09.2017 kl.10:15

Fantastisk😊😊😊😊😊 Gleder meg STORT til neste. Ha en strålende dag

Laila Wang

14.09.2017 kl.10:47

Anne: Tuuuusen takk :) Fredagens innlegg ligger klart, så det er bare å glede seg :) hihi. Ønsker deg en flotters dag :)

Skriv en ny kommentar

Laila Wang

Laila Wang

44, Halden

Har nå blitt ei godt voksen dame jeg da. Jeg lever med Morbus Chron, men jeg vil likevel forsøke å blogge om ting jeg gjør og opplever til TROSS for denne sykdommen. Ikke fokusere så alt for mye på hva jeg IKKE kan gjøre. Med åra har jeg pådratt meg en drøss med interesser, så det eneste jeg kan love er at denne bloggen ikke blir ensidig. Jeg vil skrive om alt. Fortid, nåtid og litt om fremtiden. Sykdommen er der, men den skal ikke få styre livet mitt!!!! Målet er 3-4 blogger hver uke med sterkt varierende innhold.

Kategorier

Arkiv

hits